«Good COP» eller «bad COP» - hva kan vi vente fra COP26 i Glasgow?

avatar

Skrevet av Kjetil Gregersen, CFA - 29 oktober, 2021

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

cop26I Paris i 2015 undertegnet hele 196 land den såkalte Parisavtalen. Parisavtalen forplikter alle signaturlandene til omfattende kutt i klimagassutslippene sine, slik at klodens temperaturøkning etter den industrielle revolusjon blir begrenset til 2°, og fortrinnsvis 1,5°. For å oppnå et slikt ambisiøst mål så må de globale CO2 utslippene halveres innen utgangen av dette 10-året og fjernes fullstendig etter 2050

I henhold til Parisavtalen, så har hvert land utarbeidet, og oppdaterer hvert 5. år, nasjonale planer for reduksjon av klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Her er det dessverre mange land som foreløpig har nasjonale planer som ikke er like forpliktende som Parisavtalen de har signert. Samlet sett er verden da på etterskudd i forhold klimamålene og utslippsmålene over.

COP26

Det overordnede håp og mål for COP26 fra de aller fleste aktører er at ambisjonene for klimagassreduksjonene fra hver enkelt nasjon blir større, troverdige, mer forpliktende, og at de faktisk gjennomføres som vedtatt. Først da kan det være noe som helst håp om å nå Parisavtalens mål om utslippskutt.

Et annet meget sentralt tema i Glasgow gjelder fordelingen av byrdene av den nødvendige omstillingen – «Just Transition» eller rettferdig omstilling. Gjennom høye klimagassutslipp over en lang historisk periode, har modne nasjoner nådd et høyt velferdsnivå. Fremvoksende økonomier har i snitt et klart lavere velferdsnivå, og det er ikke rimelig at disse landene skal bære like mye av byrdene ved den nødvendige omstilling som modne økonomier. Her vil det være spenninger og motsetninger under COP26.

Dette er i stor grad snakk om penger. Rike land i verden må gi så det monner til fattigere land slik at disse kan finansiere nødvendig omstilling. I 2009 lovet eksempelvis rike land å gi 100 milliarder USD til fattigere land på årlig basis, dette målet er så langt ikke oppnådd. Større økonomisk bidrag fra rike til fattigere land er nødvendig for en rettferdig omstilling. Vil pengene sitte løst i Glasgow?

Andre viktige temaer som skal diskuteres og hvor konfliktnivået vil være høyt og en løsning kan være lengre unna, er hvor raskt bruken av kull kan utfases som energikilde. Store fremvoksende økonomier som Kina og India har en høy andel av kull i sin energimiks i motsetning til eksempelvis Europa. Her har mange land tatt til orde for at kull skal være faset ut innen 2030 i modne land og innen 2050 i fremvoksende land.

Et annet og viktig tema er å få til et globalt system for prising av CO2-utslipp og handel med utslippskvoter. Prinsippet om at den som forurenser skal betale er rimelig og rettferdig. Dette regnes som et helt sentralt grep for å få kuttet utslippene. I forhold til reduksjon i utslippene. Prisingen av CO2-utslipp må kraftig opp fra dagens nivåer, og omfatte hele verden for å lykkes med utslippskuttene. En vesentlig høyere karbonprising enn i dag vil akselerere overgangen til fornybar energi, og til raskere og mer omfattende utslippskutt. Men lett å få det til er det nok ikke, bare se på hvilke motstridende signaler den nye AP/SP regjering gir på dette området.

Finansco og bærekraft

I Finansco har vi lenge erkjent at også vi i vår virksomhet som formuesforvalter kan bidra til den nødvendige bærekraftige omstillingen. I økende grad fokuserer vi på det som kalles en dobbel bunnlinje i vår rådgivnings- og investeringsvirksomhet. Med dobbelt bunnlinje mener vi å ha fokus både på å oppnå god finansiell avkastning samt at investeringene også konkret bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Disse målene er ikke i konflikt med hverandre, snarere det motsatte.

Det er åpenbart at overgangen til en nullutslipps og bærekraftig verden vil kreve enormt med kapital de neste 10-årene. Offentlige midler er overhodet ikke tilstrekkelig, så privat kapital må - og gjør det i raskt økende grad - allokere investeringer til bærekraftige investeringer for å bidra til omstillingen til et nullutslippssamfunn. For å få til at privat kapital flyter i stadig større grad mot slike investeringer, vil myndighetene i økende grad både bruke gulrot og pisk. Som eksempel på dette er EUs nylig vedtatte lov om bærekraftsinformasjon (SFDR). I Finansco ser vi på dette som en positiv og viktig utvikling.   Kostnadene ved ikke å gjøre noen ting vil nemlig være mye høyere.

Det blir spennende å følge med på hva som skjer i Glasgow de neste ukene.

UN-Climate-Change-Conference

Kategorier: Marked og Finans

New call-to-action

Kjetil Gregersen, CFA
Skrevet av Kjetil Gregersen, CFA

Kjetil er Senior Porteføljeforvalter hos Finansco. Kjetil har lang og variert erfaring fra både porteføljeforvaltning, finansrådgivning og styrearbeid. Kjetil har en MSc i Economics and Business Administration fra NHH. På fritiden liker Kjetil å lese, se på fotball og utforske nye temaer som interesserer han.


Tidligere innlegg