4 biaser som påvirker din investoradferd

avatar

Skrevet av Christian Kallevig Arnesen - 25 oktober, 2022

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Vi har ikke et veldig godt norsk ord for "biases", foruten at det beskrives som en partisk eller en forutinntatt mening. En «bias» bygger på noe følelsesstyrt, ofte irrasjonelt, men selv hvor irrasjonelt det høres ut på papiret, er det slike elementer som styrer (for) mange investeringsbeslutninger. Investeringsbeslutninger som da dessverre ikke blir optimale.

Det er viktig å vite hvilke slike biases/svikter man kan støte på, hvordan de får effekt for egen investoradferd, og hvordan man kan unngå å bli påvirket. Det å lage en god, gjennomtenkt og langsiktig formuesplan er kanskje det viktigste man kan gjøre for å unngå å la seg styre av dette – enten på egenhånd eller via en profesjonell formuesforvalter – men ei heller da er man helt trygg for lysten til å la følelser spille en rolle ved å gjøre kortsiktige endringer på en langsiktig plan.

Man skal lete godt om man skal finne en bank, et finanshus eller en formuesforvalter som i den perioden vi er i nå ikke maner til langsiktighet hos investorer. Det er det jo selvsagt en grunn til, og det er at statistikken viser at investorer kommer dårligere ut på sikt om man lar seg prege til å gjøre kortsiktige porteføljegrep i en langsiktig portefølje. Slik aktivitet er best overlatt til en profesjonell formuesforvalter – selv om det ikke alltid kan virke slik.

En bias eksemplifisert:

For å eksemplifisere kan man si at norske investorer har en biase for å investere mye i norske aksjefond sammenlignet med globale aksjefond fordi man selv tenker at man har bedre kjennskap til det norske aksjemarkedet enn til det globale aksjemarkedet. Dette er en «home bias», altså en svikt for å mene at siden man kjenner hjemmemarkedet bedre, bør man også investere mer av sin formue her. Dette på tross av at vi vet at det norske aksjemarkedet utgjør kun ca 2 % av det globale aksjemarkedet, og mye av verdens nyskapning og vekst ligger i andre områder enn i Norge og Vesten.

bias_900

1. Loss Aversion

..eller tapsaversjon på norsk, og er en fundamental del av investoradferd. Det er tendensen til å foretrekke å unngå tap fremfor å oppnå gevinster. Å tape en million smerter altså mye mer enn gleden man får ved å tjene en million. Faktisk viser studier at «den psykologiske smerten» ved et tap føles dobbelt så kraftfullt som gleden av en tilsvarende gevinst. Når du taper penger blir du stresset, og når du er stresset øker sjansen for at du gjøre noe dumt og irrasjonelt med dine plasseringer.

«Loss aversion» forsterkes ytterligere ved at markedsfall kommer ofte i løpet av en kortere tidsperiode, og dermed føles mer brutal. Markedsoppgang fordeler seg gjerne over lengre tid og blir kanskje ikke fult så synlig før man har tilstrekkelig tid i markedet.

Les mer om loss aversion her og her. ODIN fondene skrev for øvrig også et godt innlegg for noen år siden som viser at dem som er mest nysgjerrige på å ofte skulle sjekke statusen på sine fondsplasseringer, er dem som gjør flest følelsesstyrte porteføljegrep, og igjen dem som kommer dårligst ut mtp avkastning.

2. Hindsight bias

I etterpåklokskapen er vi alle mestere. I ettertid virker alt så logisk. Det bare måtte jo bli sånn. Hvorfor er det slik at vi plutselig mener at markedsbevegelser som var upredikerbare plutselig ble predikerbare etter at de inntraff? En slik svikt kommer gjerne snikende når man får ny informasjon om en tidligere hendelse, og så endres vår erindring av hvordan vi faktisk vurderte den tidligere hendelsen da man faktisk stod i situasjonen.

Det kan være at man ved starten av året i år så på egen portefølje, vurderte et kort øyeblikk om man ikke like godt skulle selge seg ut og sette dette på bankkonto, men konkluderte raskt med at; «Nei, ingen grunn til det nå, jeg er langsiktig». Men når man vurderer egen portefølje nå så sier man; «Det var det jeg visste, og det var det jeg tenkte i januar – jeg skulle bare solgt meg ut sånn som jeg hadde tenkt». Realiteten er vel fort at man overreagerer hvor mye man faktisk mente og faktisk vurderte å selge seg ut da, men den nye informasjonen om at man nå vet hvordan markedet har utviklet seg i perioden påvirker hvordan man selv husker egne vurderinger tilbake i tid.

Les mer om hindsight bias.

3. Recency bias

Dette er en slags nyhetsskjevhet ved at vi favoriserer nylige hendelser fremfor historiske. Vi fremskriver altså nær fortid fordi vi husker dem best. «Slik markeder har oppført seg de siste seks månedene, vil det også oppføre seg fremover» heller enn at man ser på hvordan markedene har oppført seg siste 5-10-15-20 årene og så fremskriver dette.

Lar man seg gripe for mye av «Recency bias» har man en tendens til å stadig løpe etter markedet – man kjøper etter det har steget, og man selger etter det har falt.

Det er gjerne når risikoen føles lav (altså når man har hatt bratt oppgang nylig) at den faktiske risikoen er høy, og når den følte risikoen er høy (etter et større markedsfall) at den faktiske risikoen er lav. Ta dagens markedssituasjon som eksempel; jeg vil tro at hvis man spør gjennomsnittsinvestoren nå om risikoen i markedet er høy eller lav så vil de fleste svare høy. Jeg vil også tro at om man hadde spurt det samme spørsmålet for et år siden hadde de samme svart at risikoen var lav. Dette er jo egentlig ganske irrasjonelt alt den tid det samme næringslivet/aksjemarkedet har blitt 25 % billigere i perioden, og sannsynligheten for god avkastning er større for en som investerer nå enn for en som investerte for et år siden.

Kjøpte man det amerikanske aksjemarkedet for ett år siden, når de fleste ville svart at risikoen var lav, hadde man nå hatt 25 % lavere verdi. Kjøp av det samme aksjemarkedet nå er åpenbart et mye bedre kjøp, fordi det er 25 % billigere, men allikevel mener sikkert de fleste at risikoen er større nå. Det er recency bias i praksis.

Les mer.

4. Confirmation bias.

Dette er tendensen vi har til å velge den informasjonen som passer best til våre egne meninger eller de konklusjoner vi selv ønsker. Denne bekreftelsessvikten er egentlig konstant til stede, og den påvirker oss under både bull markets og bear markets. Er man negativ til markedet fokuserer man på den delen av informasjonen og nyhetsbildet som støtter dette synet – som igjen skaper en selvforsterkende effekt. Eller vice versa. Er man selv positiv til markedet, og snakker med fire andre – hvor to er positive og to er negative – kommer man til å legge mer vekt på de to som har samme mening som en selv. Er man positiv til et selskap vil man fokusere på de positive sidene i selskapets regnskaper, og de mulighetene som ligger i selskapet, heller enn de negative sidene.

Les mer her.

Følger du denne linken får du en hel liste på over 50 slike biases, med både svært kort forklaring og mer utdypende gjennomgang.

Kategorier: Formuesforvaltning

New call-to-action

Christian Kallevig Arnesen
Skrevet av Christian Kallevig Arnesen

Christian er partner og senior formuesforvalter hos Finansco. Han sitter i ledergruppen, og har også et ansvar for markedsaktiviteter. Christian blir ofte brukt i media som ekspert innen ulike finansrelaterte tema. Han har arbeidet hos Finansco siden 2009, og har omfattende erfaring innen investeringsstrategier og ledelse. Christian har en master i økonomi, med fordypning i finans, fra Heriot-Watt University, UK.


Tidligere innlegg