4 spareråd for fondssparing

Mange lurer på hvordan spare penger på beste måte. Svaret er: Det kommer an på! For å si noe konkret må man først klargjøre hvilke ønsker, behov og krav man har. Derfor er vanlig praksis hos oss å gjennomgå en grundig kartlegging før anbefaling gis. Det er likevel noen generelle spareråd for fondssparing som alle bør følge.

4 spareråd for fondssparing

  1. Ha en langsiktig plan

Jeg tør påstå at det å spare planløst, og i tillegg uten kunnskap, er dømt å mislykkes. Hvis du tilfeldigvis starter sparingen i et positivt marked og blir vant til blå avkastningstall vil du fort bli nervøs ved første markedsfall. Hvis du står ved startstreken av et løp uten å vite hvor langt du skal løpe, hvordan løypen ser ut, hvor godt trent du er eller hvordan du reagerer på melkesyre, er det vanskelig å gjennomføre løpet optimalt. Og det blir dessuten lettere å kaste inn håndkleet og avbryte.

Verdien av å legge en spareplan som strekker seg en god del år frem i tid kan ikke poengteres nok. Her er noen viktige punkter å tenke igjennom;

  • Formål – hva sparer du til (reise, bolig, pensjon),
  • Tidshorisont – når skal du bruke pengene,
  • Risikotoleranse – hvordan reagerer du på markedssvingninger,
  • Kunnskap – hvor mye vet jeg om alternativene (aksjer, fond etc) jeg vurderer å spare i

Når man har tenkt igjennom disse punktene og lagt en plan, er det tide for å iverksette planen. Når du så senere befinner deg i et markedsfall øker sannsynligheten for at du gjør riktige valg (for eksempel ved å ri ut stormen og ikke selge fond etter fall). Det er tross alt støy og psykologi som betyr mest på kort sikt. Hvis du har kontroll på hvor hardt du kan løpe før melkesyren kommer eller hvor mange høydemeter det er til neste skråning er det lettere å holde ut til mål.

  1. Spre risikoen

Finansiell teori tilsier at den eneste «gratislunsjen» i markedet er å spre risikoen – diversifisere. Det betyr at ved å ikke sette alle pengene i én investering/fond vil du kunne få lavere risiko uten at forventningen om avkastning minsker. Et aksjefond må inneholde minimum 16 aksjer/selskaper og ved å velge fond får du automatisk en effektiv spredning av risiko (selskapsrisiko). For å redusere markedsrisikoen bør du inkludere andre aktivaklasser (renter, eiendom) som reagerer ulikt på markedshendelser. Nordmenn har allerede mye av verdiene sine bundet opp i eiendom og man kan derfor argumentere for å involvere øvrige aktivaklasser, forslagsvis likvide slike. Da har du midler tilgjengelig hvis du skulle trenge det.

  1. Høy nok aksjeandel

Som blogginnlegget pensjonstabbene omhandler har tjenestepensjonen oftest for lav aksjeandel (50 %) eller man begynner nedtrapping av aksjeandelen for tidlig (både 10, 20 og 30 år før du blir pensjonist). Det er når du nærmer deg pensjonsalder at pensjonssaldoen er størst og kan gi størst utslag/avkastning. Hvis aksjeandelen da er redusert til 20 %, som mange av pensjonsporteføljer har, taper du avkastning. Sett opp mot tidshorisonten kan høy aksjeandel i både tjenestepensjon og privat sparing forsvares ved at vi lever lengre og at pensjonspengene skal fordeles over flere år. En 67 åring som blir pensjonist i 2018 har en forventet levealder på nesten 19 år. Å da ha 0-20 % aksjeandel i 10-15 år gir lav avkastning. Tar vi også den tredje delen av pensjonspotten inn i regnestykket (folketrygden som står plassert i sikre statsobligasjoner) er det ganske klart at vi bør ha høy aksjeandel. Ikke minst for å bevare kjøpekraften på pengene dine da inflasjonen fort spiser 2,5 % av pengene.

Forventet utvikling på 1 million kroner investert over 10 år i ulike typer fond sammenlignet med å ha dem i banken til 2 % årlig rente justert for 2,5 % årlig prisstigning på konsumvarer (inflasjon).

  1. Spar månedsvis/ta ut månedsvis

Timing i markedet er essensielt. Er du uheldig og kjøper rett før et markedsfall kan det gå mange år før man er tilbake på null igjen. Ved å ha månedlig sparing kjøpes det fondsandeler automatisk hver måned. Da kjøper du både i oppgang og nedgang og får en fin snittinngang i markedet. Ved å sette trekkbeløpet til dagen etter lønning er du sikker på at du alltid har penger til å følge «betal deg selv først»-prinsippet. «Betal deg selv først» handler om å prioritere din egen sparing før du betaler andre i form av regninger eller konsumpsjon. Det er selvfølgelig viktig å betale husleien for å ikke bli husløs, men det sier litt om viktigheten av din egen privatøkonomiske fremtid når det blir satt av penger til dette formålet først.

Den samme fremgangsmåten gjelder når vi skal begynne å leve av midlene i pensjonsalder. Ved å ta ut midler månedsvis unngår du uheldig salgstidspunkt av fondene/aksjene. I tjenestepensjonen fra jobben og i folketrygden fra staten er dette allerede regulert. Tjenestepensjon utbetales over minimum 10 år og folketrygden varer livet ut. Dette burde også gjelde for den private delen av porteføljen som du selv styrer over.


Kim Bergström

Kim Bergström

Kim begynte i Finansco som meglerassistent ved siden av studier i august 2014, og har så med gode resultater gått gradene internt i Finansco. Etter fullført traineeprogram ble han autorisert rådgiver i 2017. Han har en bachelor i Business Administration and Management fra handelshøyskolen BI. Kim er tidligere svensk mester i svømming. Ved siden av finans liker han diverse treningsformer som utfordrer både mentalt og fysisk.


Vi hjelper deg gjerne. Fyll ut kontaktskjemaet under så kontakter vi deg for å avtale et møte.

Meny