Bør man opprette eget investeringsselskap, satt opp som aksjeselskap (AS), for sine investeringer, eller kan man like godt gjøre investeringene på privat hånd?
Spørsmålet bygger på vurderinger rundt hvordan man bør organisere sin formue – både for nåværende og fremtidig forvaltning av denne. Her er det flere hensyn å ta, som for eksempel hensynet til skatt. Det kan også være at formuen er ment eid av flere parter (kanskje både «senior» og «junior»), men at «senior» fortsatt ønsker styringsretten.
I dette innlegget tar vi først og fremst for oss investorer som skal investere i likvide papirer som aksjer, ulike fondstyper osv. Eiendomsinvestorers bruk av AS kontra private investering diskuteres ikke her.
Viktige presiseringer
I Finansco anbefaler vi ikke investeringer eller strukturer som kun er skattemotiverte, og man skal ikke forsøke å utnytte skatteregelverket på en illojal måte. Det sagt så behøver man jo heller ikke begå unødvendige skattetabber, eller betale mer skatt enn nødvendig.
Å skattetilpasse sine plassering kun motivert av gjeldene (og kommende) skatteregler kan bli en dyr besparelse, da man i slike tilfeller kan ende opp med å neglisjere viktige elementer som risikotagning, kostnader, markedsvurdering, likviditet osv.
Svaret på om man burde opprette investeringsselskap eller ei avhenger særlig av hvilke investeringer man har og hvilke man kanskje vil foreta fremover, hva slags virksomhet man driver og en hel rekke andre forhold som bør vurderes individuelt (av Finansco?) for hvert enkelt kundetilfelle. Altså er det ikke ett svar som passer alle – dessverre – det hadde blitt for lett.
{{cta(‘c4d214cc-972a-447a-acca-b16824f0a5fe’)}}
Hvilke kontoer gjelder?
Investerer man gjennom AS forholder man seg til den tradisjonelle VPS-kontoen (depotkonto). Om man investerer privat har man særlig tre valg, det er: VPS-konto, aksjesparekonto og fondskonto/kapitalforsikringspolise.
For de tre kontotypene man kan velge mellom som privatinvestor er det særlig skatt som skiller dem, men også hvilke typer investeringer som det er mulig å gjøre på de forskjellige.
Forskjellen mellom AS og privat reduseres
Myndighetene har hatt et ønske om å redusere forskjellene mellom bruk av AS kontra å plassere formuen privat. Intensjonen er å motivere flere privatpersoner til å tenke langsiktig i forvaltningen av sin formue.
Det er for eksempel blitt større skattemessige fordeler ved å plassere langsiktig kapital i aksjefond sammenlignet med å ha dem på bankkonto, ved reduksjon av formuesskatten på arbeidende kapital. Det er nå også større fordeler med å være plassert i aksjefond langsiktig heller enn kortsiktig, på privat hånd, enn det var tidligere.
Myndighetene øker formuesrabatten på midler som plasseres i aksjer og aksjefond («arbeidende kapital»), hvor formuesrabatten nå er økt til 35 %, og foreslått økt til 45 % i forslag til nytt statsbudsjett. Det betyr at du vil kunne få lavere formuesrabatt av plassering i aksjefond sammenlignet med om det samme beløpet står på bankkonto. Denne formuesrabatten er i utgangspunktet lik mellom privat plassering og plassering gjennom AS, og således ikke et argument for det ene fremfor det andre isolert sett.
Kostnader ved AS
Kostnader ved å registrere AS-et i Foretaksregisteret i Brønnøysund er kr. 5.570, men dette er en engangskostnad. I tillegg kommer kostnader til regnskapsførsel, og ved balansesummer over mNOK 23 er det også revisjonsplikt.
Dette er ikke kostnader du pådrar deg ved plasseringer gjort på privat hånd.
Fordeler og ulemper ved bruk av AS
Noen av fordelene:
- Man kan fordele formuen på flere ved å inkludere flere aksjonærer, men fortsatt beholde styringsretten knyttet til en eller utvalgte personer, gjennom å strukturere eierskapet mellom A-aksjer og B-aksjer. I B-aksjer har man sin del av formuen, og man har rett på utbytte, men ofte ingen eller begrenset stemmerett i selskapet.
- Mulig gjeninnføring av arveavgift
- Ved et regjeringsskifte i 2021 er det ikke usannsynlig med gjeninnføringen av arveavgift. Mulig også denne blir med tilbakevirkende kraft.
- En måte å strukturere forvaltning av familiens formue på kan da være å benytte seg av en struktur med A-aksjer og B-aksjer. Om man tilegner B-aksjer til «junior» og A-aksjer til «senior» så flytter man formue på flere eiere, og gjøres det før en eventuell innføring av arvegift, så har man fordelt formuen samtidig som styringsretten på formuen blir værende hos A-aksjonæren(e).
- Unoterte aksjer: Kjøper man disse privat vil man bli beskattet når disse senere selges. Dette er nemlig aksjer man ikke kan ha på en aksjesparekonto. Kjøpes disse i et AS kan disse selges uten at man løpende kommer i skatteposisjon i AS-et. Dette er en fordel fordi man da i AS-et kan få ytterligere avkastning på midler som man ellers skulle betalt i skatt. Det er altså fordelen av renters renteeffekt.
- Redusere skatt på annen virksomhet i AS: Om man har skattepliktig virksomhet gjennom sitt AS, i tillegg til investeringene, for eksempel ved konsulentvirksomhet, så kan man bruke det skattemessige underskuddet fra aksjevirksomheten (lånerenter, honorarer og andre kostnader) til å redusere skatten som kommer fra gevinster på investeringer og virksomhet som faller utenfor fritaksmetoden.
Fordeler/ulemper ved å plassere privat:
Noen av fordelene:
- Det er (ofte) direkterapportering til skattemyndighetene. Dette både forenkler og det reduserer/fjerner kostnader til regnskapsførsel og skatterapportering.
- Realisering av tap/gevinst: om plasseringen gjøres i f.eks. aksjer eller aksjefond på aksjesparekonto, får man ikke fratrekk for en evt. tap på investeringen når denne selges, men man kommer heller ikke i skatteposisjon om man har oppnådd gevinst. Fordelen ved å få utsatt en eventuell gevinstbeskatning ligger i at midler som ellers ville blitt betalt i skatt kan stå plassert å oppnå avkastning fremover. På samme side er jo ulempen at man ikke får trukket et realisert tap av på skatten løpende. Forhåpentligvis har man flere vinnere enn tapere, slik at fordelen blir større enn ulempen.
Konklusjon:
Forskjellene mellom å investere som privatperson og gjennom et AS har blitt redusert ganske kraftig. For de fleste er det nå vel så greit å gjøre plasseringene privat, hvis man allikevel har formuen på privat hånd. For noen – og det gjelder da særlig dem som har formuer som skal fordeles på flere – har annen drift som kan settes i AS-et, og/eller investerer i unoterte aksjer, så bør struktur med AS vurderes.
Hva som passer best avhenger av individuelle forskjeller i ønsker og behov, og bør derfor vurderes for hver enkelt. Er du usikker på hvordan du best bør strukturere din eller familiens formue og forvaltning så anbefaler vi deg å ta kontakt med oss for en prat. Det er kostnadsfritt og uforpliktende.