Hvordan fungerer kryptovaluta?

Disclaimer: Dette er et innlegg om blockchain og kryptovaluta, deriblant Bitcoin. DETTE ER IKKE EN INVESTERINGSANBEFALING. Det er ikke sikkert det skal omtales som ‘investering’ engang – antagelig er ‘spekulasjon’ mer riktig. Finanstilsynet skriver at de advarer mot kryptovaluta i DN. Men, som travbanen, Lotto og kasino, så er det utvilsomt spennende.

Vi i Finansco handler ikke i dette for våre kunder, men det er vår oppgave som investeringsrådgivere å være nysgjerrige på hva som rører seg i bransjen. Og min nysgjerrighet har den seneste tiden blitt pirret av nettopp bitcoin og kryptovaluta.

Dette er artikkel 4 av totalt 4 artikler.


Kryptovaluta

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over generering av nye valutaenheter. Kryptovalutaer benytter seg av desentralisert kontroll i motsetning til regulære valutaer hvor kontrollen normalt er sentralisert hos en statsbank. Bitcoin er den mest kjente kryptovalutaen.

Pengeflytting

For å forstå teknologien kan vi bruke et eksempel:

Person A (eller selskap A) i Norge, skal overføre 100 kroner til person B i Sverige. Dette gjøres vanligvis via en bank. Banken verifiserer identiteten til begge parter i transaksjonen (person A og person B) og deretter utfører transaksjonen ved å ta pengene fra person A, og gi pengene videre til person B. Banken fungerer som et sikkert mellomledd, og de tar seg også betalt for denne transaksjonen. Dette er den tradisjonelle måten å overføre penger på i dag.

Flytting av penger gjennom blockchain fungerer på en annerledes måte. Ved bruk av blockchain så eksisterer det ikke noen sentral tredjepart som gjennomfører transaksjonen.  En blockchain består at et enormt nett der millioner av «blokker»/ledd henger sammen. Alle disse blokkene inneholder informasjon om alle transaksjoner som har blitt gjennomført i blockchain-nettverket.

Overføring med blockchain

Ved bruk av blockchain vil person A overføre penger til person B ved å sende Bitcoins til en spesifikk virituell adresse som tilhører person B. For at overføringen skal være gyldig og faktisk gå igjennom, må informasjon om transaksjonen lastes opp i nettverket sammen med informasjonen en om alle andre transaksjoner. Informasjonen om denne spesifikke transaksjonen, representeres som én blokk i blockchain-nettet.

Når informasjonen om denne transaksjonen har blitt en del av det globale nettverket, vil person B motta sine Bitcoin. På denne måten kan alle brukere av nettverket se at det har blitt gjort en transaksjon, uten å vite identiteten til hverken person A eller person B. Brukere av nettverket sender og mottar Bitcoin med adresser bestående av tall og bokstaver, uten navn og annen sensitiv informasjon. Ved at transaksjonen må være en del av det globale nettverket før den blir godkjent sikrer man at det ikke er mulig å overføre samme Bitcoin flere ganger.

Mer enn bare pengeflytting

Det er viktig å forstå at blockchain er en teknologi – en digital løsning – og ikke et konsept. Formålet med bruk av blockchain og kryptovaluta er mer omfattende enn slike transaksjoner som forklares her. Blockchain har med tiden utviklet seg, og man har funnet andre måter å anvende teknologien på enn å bare flytte penger. Teknologien er også en løsning for å behandle digital data. Et eksempel er maskiner i produksjonsbransjen – de kan ved hjelp av blockchain, sende informasjon om produksjonen seg imellom. Selv om blockchain dreier seg om måten vi flytter digital informasjon på, har kryptovaluta en helt annen rolle i det «kryptiske økosystemet». Du har sikkert hørt om drøssevis av andre kryptovalutaer, alt fra de store som Ethereum og IOTA, og kanskje til de mindre som FunFair og DCorp. Et viktig spørsmål å stille seg, er hva som er meningen med de ulike kryptovalutaene.

Innovasjon gjennom tilbud og etterspørsel

Det finnes rundt 1500 ulike kryptovalutaer (også kalt coins/tokens) i dag. Formålet med disse er ikke nødvendigvis å skape et nettverk som skal utfordre Bitcoin i å flytte penger. Hele konseptet med kryptovaluta dreier seg om en ny måte å finansiere prosjekter på, ved at det skapes et helt nytt system for innovasjon gjennom tilbud og etterspørsel.

Allmenheten kan altså stemme ned prosjekter og idéer, eller stemme de opp gjennom å kjøpe tilhørende coin/token. Dette gjøres i praksis ved å delta i såkalte «Initial Coin Offerings» (ICO) hvor teamet bak et prosjekt henter inn risikokapital ved å tilby en viss mengde coins/tokens til en gitt pris. Deretter bruker de kapitalen på å prøve å realisere «idéen». Det vil være naturlig å anta at ikke alle prosjekter vil lykkes. Dessuten er det mange prosjekter som utfordrer hverandre og skal oppnå det samme – altså er det heller ikke alle prosjekter med tilhørende coin/token som overlever som følge av konkurranse.

Verdien av kryptovaluta

Som deleier av prosjektets tilhørende coin/token, eier du også en andel av prosjektet. I mange tilfeller er det likevel uklart hvilke verdier man egentlig eier, når man eier en kryptovaluta. Den enorme pengestrømmen vi har sett til slike prosjekter det siste året, kan ses i sammenheng med den enorme veksten i de store kryptovalutaene. Markedsverdien til Bitcoin gikk fra 16 milliarder dollar til omtrent 230 milliarder dollar bare i 2017. Det bør tilføyes at verdien av penger som ble investert i «ICO» utgjorde mer enn verdien av pengene som ble investert i venturefond i 2017. Venturefond er den tradisjonelle måten å investere i nye prosjekter på (en form for Private Equity).

kryptovaluta

I startgropa

De fleste prosjektene bak kryptovalutaene er i dag i oppbygningsfasen. De færreste har lansert, og prisingen på de ulike coins/tokens er basert på om teamet klarer å levere det de har satt som mål. I tillegg er det antatt at flere av disse prosjektene kun er svindel, og legger ned både nettsider og kontaktinformasjon så fort pengene fra risikovillige «investorer» har kommet inn.

Tid og kostnader

Når det gjelder transaksjoner, så lever ikke bitcoin helt opp til de store fordelene når det gjelder tid og kostnader i forbindelse med flytting av penger. I dag er det dyrt å overføre Bitcoin gjennom «Peer to Peer» (altså fra en person til en annen), og det tar som regel flere timer. Nettverket klarer mellom fire og syv transaksjoner i sekundet, mens VISA foretar mellom 2000 og 4000. Det er for øvrig flere i team som jobber med å lansere et såkalt «Lightning Network» for Bitcoin, som skal sørge for at nettverket skal kunne foreta flere millioner (om ikke milliarder) transaksjoner i sekundet, men dette er ikke helt realisert (enda). Det bør påpekes at man har flere kryptovalutaer som knuser Bitcoin når det gjelder tid og kostnad i forbindelse med overføringer, men dette skal vi ikke gå i dybden på her.

Kryptovaluta i den virkelige verden

Det er fortsatt en pågående debatt om hensikten med Bitcoin er å kunne bruke det til kjøp og salg. Skeptikere legger frem ulempene ved tid og kostnad når det gjelder overføring av Bitcoin. Fanatikere og optimister svarer med at hensikten er en helt annen. Dersom Bitcoin skulle bli brukt som et betalingsmiddel, er stabilitet i verdien essensiell. Denne stabiliteten finner man (foreløpig) ikke for hverken Bitcoin eller andre kryptovalutaer.

Det er altså fortsatt en lang vei å gå. Jeg syns at teknologien bak (blockchain) er det mest interessante her. Dessverre får man ikke nødvendigvis (riktig) forståelse av dette bare fordi man eier Bitcoins. Nysgjerrig som jeg er, kommer jeg til å følge dette tett fremover. Og tar gjerne en diskusjon rundt temaet om du også synes dette er interessant.

Les mer:

Artikkel 1: Hva er blockchain? >>>
Artikkel 2: Hva er Bitcoin? >>>
Artikkel 3: Hva er miners? >>>


Dani Leander Aso

Dani Leander Aso

Dani begynte å arbeide hos Finansco i januar 2016 som partnerassistent ved siden av studiene. Høsten 2017, etter fullført bachelorgrad og gode prestasjoner, fikk Dani muligheten til å begynne på et ettårig trainee-program hos Finansco. Etter endt trainee-program skal Dani ta fatt på sin masterutdannelse og tilegne seg tittelen Siviløkonom på Handelshøyskolen BI i Oslo. Foruten økonomi og finans, har Dani interesse for trening og kosthold, og er tidligere kampsportutøver.

 


Bli kontaktet av Finansco

Fyll inn skjemaet under, så kontakter vi deg raskt.
Meny