Markedskommentar for august 2021

avatar

Skrevet av Kjetil Gregersen, CFA - 08 september, 2021

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

04_little-negativeKort oppsummert:

- Exit Stortingsvalget 2021 – hvordan påvirkes finansmarkedene?
- Hvorfor ser vi nå et «råvarerally»?
- Hva vil høsten føre med seg?
- Stimulanspakkenes tid er snart over

Det politiske klimaet i Norge er i bevegelse mot venstre. Etterspørselen etter råvarer internasjonalt stiger, i takt med at pandemien avtar. Den positive trenden i aksjemarkedene vedvarer, selv om kronen fortsetter å styrke seg. Og hva skjer når krykkene som næringslivet har nytt godt av, nå samles inn?

I august kan vi notere oss for enda en positiv måned for globale aksjer, samlet sett. Vi observerer en oppgang på over 3 %, målt i USD. Det er interessant å se at mange selskaper leverer godt over det man har forventet, og i kjølvannet av resultatrapporteringen for 2. kvartal i år, er det overveiende bra tall som rapporteres.

Det er også verdt å merke seg at alle de markeder jeg følger, kommer ut i pluss i august, både i lokal valuta, og også i norske kroner. En sterkere utvikling i norske kroner gjennom den siste måneden har likevel ikke klart å påvirke markedene nok til at vi ser røde tall.

Oljeprisene - og særlig gassprisene - har holdt seg høye. Det er også skapt forventning i markedet knyttet til rentehevinger fra Norges Bank. Vi registrerer at det antas at det vil komme flere og tettere rentehevinger enn tidligere spådd, og dette høstværet har allerede meldt seg på horisonten.

Om dette har bidratt til at den kronesvekkelsen jeg har sett siden mars nå har snudd brått, er det ikke mulig å fastslå sikkert, men det kan ha en sammenheng.

I forrige markedsrapport omtalte jeg de overveiende positive driverne for aksjemarkedet. Igjen har jeg tatt en fot i bakken for å se om det kan være synlige tegn på bevegelse her: For øyeblikket oppdager jeg ingen endringer. Fortsatt er det en historisk høy prising i markedene, og det trekker selvsagt ned. I tillegg er vi nå inne i den delen av året der aksjemarkedene historisk sett faller. Ikke hvert år, riktignok, men fra tid til annen ser vi fall, og det opptrer hyppig nok til at dette er en variabel man pleier å kalkulere inn. Mer om dette lenger ned.

Vi tar en kikk på tallene i tabellen under. Her leser vi at avkastningen, omregnet til NOK, var positiv i august. Europa ligger svakest an, og det sterkeste markedet i NOK finner vi i USA og Japan, der oppgangen ligger på rundt 1,5 %.

Når jeg justerer for kronestyrkelsen som lå på omkring 1,5 % i ulike valutaer, kommer fortsatt USA og Japan ut som de beste markedene, begge med en oppgang på 3 %. Oslo Børs er som vi ser det svakeste markedet.

AKSJEMARKED

AUGUST
(I NOK)
HITTIL I 2021
(I NOK)
Verdensindeksen 0,9 % 17,5 %
Oslo Børs 0,7 % 17,7 %
USA 1,4 % 23,2 %
Europa 0,2 % 16,0 %
Japan 1,3 % -2,6 %
Fremvoksende økonomier 1,1 % 5,7 %

 

Exit Stortingsvalget 2021 – hvordan påvirkes finansmarkedene?

I skrivende stund er stemmene fra Stortingsvalget under opptelling, og både under valgkampen og i de politiske analysene må vi erkjenne at det ligger an til en forskyvning av det politiske tyngdepunktet, uavhengig av hvem som til slutt danner regjering.

Det har vært flere stortingsperioder med stabile og relativt forutsigbare rammebetingelser for finansmarkedene. Ikke minst har vi sett en vilje til å etablere lange linjer i norsk næringspolitikk, både i de siste to periodene med borgerlig styre og gjennom de to foregående periodene med rødgrønne regjeringer.

Nå står vi overfor et nytt værsystem i det politiske klimaet. Det er et betimelig uttrykk å bruke, siden klimakrisen og den nødvendige omstillingen til et mer bærekraftig samfunn er temaer som preger samfunnsdebatten i stadig økende grad.

Mye kan tyde på at det politiske tyngdepunktet vil dreie mer mot venstre og i grønn retning enn vi har sett på lenge. Folk flest er opptatt av klima og bærekraft, og det avspeiler seg også i det politiske landskapet.
Vi leser uansett foruroligende rapporter fra forskerne tilknyttet FNs klimapanel. Rapportene bærer med seg et imperativ: Det er avgjørende for oss at vi setter klimatiltakene enda høyere opp på agendaen. Det fordrer at de endringene vi var forberedt på å gjøre, må komme raskere – og i enda mer omfattende takt og volum.

Disse forutsetningene vil ligge der som et bakteppe og danne ufravikelige premisser, uansett hvem som får regjeringsmakt her til lands de neste fire årene. Endringstakten må opp.

Som formuesforvalter er Finansco alltid opptatt av å investere bærekraftig, og da særlig for de av våre oppdragsgivere som melder inn dette som preferanse. Heldigvis har stadig flere av våre kunder dette kriteriet med seg inn når vi skal planlegge deres investeringer. Følgelig er det maktpåliggende for meg å følge ekstra nøye med i det politiske landskapet, for å kunne avdekke hvilke konsekvenser og muligheter som ligger i finansmarkedene her til lands. Én ting er helt sikkert; vi vil komme til å se markedene ta klangfarge av de politiske tonene. Vi vet bare ikke ennå i hvilken grad det vil spille inn.

21m08_stortinget

Hvorfor ser vi nå et «rally» i råvaremarkedene?

Etterspørselen etter råvarer har vært oppsiktsvekkende. Jeg mener ikke nødvendigvis at noen har sovet i timen, men det er innenfor å konkludere med at mange har undervurdert denne oppgangen. Det økonomiske aktivitetsnivået har tatt seg mye raskere opp igjen enn det vi hadde trodd for en stund tilbake, men tegnene har vi sett en stund, og det burde kanskje ikke komme som en overraskelse at prisen på metaller og landbruksvarer nå øker? De gjør det samtidig som oljeprisen stiger, fra 20 USD på bunnen i april i fjor til 75 USD for kort tid siden. Gassprisene som norske produsenter nå oppnår på kontinentet ligger, omregnet til oljepris, på omkring 100 USD.

Ta en kikk på grafen under, som viser den globale råvareprisindeksen fra IMF. Den går tilbake til 1992, og gjennom de siste 30 årene leser vi her ut hvordan råvareprisene tidvis har kraftige svingninger opp, for deretter å bli avløst av kraftige fall. Årsakene til dette kan være mange og ulike, fra periode til periode, men la oss se litt nærmere på hva som kan være driverne for råvareprisene akkurat nå.

Som nevnt har det økonomiske aktivitetsnivået tatt seg spenstig opp. Dernest har pandemien stukket kjepper i hjulene for de globale forsyningslinjene med nedstengte havner, flaskehalser i logistikken til sjøs og til lands, forsinkelser ved grensene og andre faktorer.

Få bedrifter sitter med store reserver i sine lagre, og mangler derfor de innsatsfaktorene som de benytter i sine virksomheter. Det ligger i navnet: Råvarer. Ikke alt kan lagres på ubestemt tid, og ikke alle har lagringskapasitet til å stå forberedt på uår. Det er mange som er avhengig av å få riktig mengde levert til riktig tid.

For det tredje har de kommende og planlagte stimulanspakkene fra store land som USA gitt forventning om økt etterspørsel etter nevnte innsatsfaktorer. Til dette har råvarer igjen nå blitt en mer interessant type aktiva å bevege seg mot for mange investorer. Dette ser vi alltid når prisene stiger.

En femte faktor er dårlig vær. Klimaendringene har gitt hyppigere dannelse av sykloner og orkaner, og når disse værsystemene ikke avtar i styrke ute i havet, men feier inn over land, går det hardt ut over avlingene for mange landbruksprodusenter.

Det er likevel ikke bare orkaner som skaper trøbbel for leveransene. La meg gi deg et anekdotisk eksempel fra delstaten California. Her står den lokale mandeldyrkingen for 90% av verdens totale produksjon, ikke ulikt hva vi i sin tid kan huske at vinkorker fra Portugal utgjorde. Nå er vinkorkmarkedet en anakronisme, men det er neppe mandlene. På grunn av den ekstreme tørken i Vesten, ser det nå ut til at nesten hele mandelproduksjonen i California ryker.

Det er et tankekors og et varsko. Flere klimastyrte kriser vil antagelig ramme oss.

For det sjette har Kina av klima- og miljøhensyn innført strenge reguleringer for å hemme produksjonen av eksempelvis stål. Det går inflasjon i råvarekarteller, og når kun fire-fem land eller produsenter dominerer tilbudet, ser vi hvordan prisnivået bli gjenstand for manipulasjon og samarbeid. Det holder å minne om OPEC for å gi deg en pekepinn.

Vel, hvorfor synes jeg det er interessant å kommentere råvareprisene og produsentene? Det er jo ikke noe vi har med oss inn i noen av våre modellporteføljer? Svaret er at stigende råvarepriser over tid kan resultere i høyere inflasjon, noe som dermed vil kunne påvirke sentralbankenes pengepolitikk. Dette kan i sin tur gi konsekvenser for finansmarkedene.

21m08-2_graph

Hva kan høsten bringe?

Som jeg har vært inne på er høsten normalt en periode der vi ser svakere avkastning for aksjemarkedene. Sesongeffekten i markedet har også jeg berørt i flere tidligere markedsrapporter.

Av en eller annen årsak har mange av de store, kjente børsfallene inntruffet nettopp i perioden mellom sommer og frem mot juletider. Det kan spekuleres i årsaker til vi ikke har mer blekk igjen i pennen, men jeg har til gode å se veldokumenterte begrunnelser for hvorfor det faller seg slik. Tilfeldighetene vil likevel at det er blitt en gjentagende affære. Når noe skjer mange nok ganger etter hverandre, vilkårlige årsaker til side, kan det raskt bli en selvoppfyllende profeti.

For å gå fundamentalt til verks og se på de mer målbare mekanismene: Jeg ser gryende tegn til at noen av de faktorene som har bidratt til medvind i markedene så langt dette året, nå kanskje svekker seg noe.

For det første kan det virke som om forventet inntjeningsvekst fremover for øyeblikket er avtagende. Så langt i år har inntjeningsveksten vært noe sterkere enn selve markedsoppgangen. Dette har resultert i at aksjemarkedene faktisk er blitt billigere enn de var ved inngangen til 2021.

En eventuell videre markedsoppgang uten sammenfallende inntjeningsvekst er mindre gunstig enn det vi har hatt så langt i år.

PMI-målingene, mine foretrukne indikatorer for økonomisk vekst, er også på vei nedover. Det kan i det minste se slik ut. Enn så lenge ser det helt ok ut for modne markeder, og for de fremvoksende markedene er det nok svakhetstegn å spore.

Stimulanspakkenes tid er snart over

Nå kommer også snart tidspunktet hvor de store, statlige krykkene som er tilført næringslivet verden over til å bli samlet inn, og vi ser begynnelsen på det allerede. Pengepolitikken vil bli mindre stimulativ, og det forventes at stadig flere nå må stå på egne bein. Norges Bank vil stå først i køen og introdusere rentehevinger i løpet av de kommende månedene.

Det er på tide å finne frem varmere tøy, og belage seg på en høst med mye vær. Det blir uansett spennende å følge klimadebatten og politikken fremover, og hva dette kan ha å si for finansmarkedene verden over.

Følg Finanscobloggen tett, så skal vi love å følge markedet tett!

Ha en god høst så langt,

Oslo, 12. september 2021
Kjetil Gregersen, CFA

 

21m06_indicators

Kategorier: Markedskommentar

New call-to-action

Kjetil Gregersen, CFA
Skrevet av Kjetil Gregersen, CFA

Kjetil er Senior Porteføljeforvalter hos Finansco. Kjetil har lang og variert erfaring fra både porteføljeforvaltning, finansrådgivning og styrearbeid. Kjetil har en MSc i Economics and Business Administration fra NHH. På fritiden liker Kjetil å lese, se på fotball og utforske nye temaer som interesserer han.


Tidligere innlegg