Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor i Norge ble 3. mars 2018 enige om en ny pensjonsordning for offentlige ansatte – ca 800 000 personer. De har frist til 1. juli 2018 med å gi endelig tilbakemelding på om medlemmene støtter ordningen.
23. mai ble resultatet fra uravstemninger og vedtak i LO, YS og Unio lagt frem. Det er et klart flertall for den nye pensjonsavtalen om offentlig tjenestepensjon. Akademikerne har ikke uravstemning og vil behandle spørsmålet organisatorisk i juni. I en uravstemning stemmer medlemmene på om de støtter avtalen om omlegging av tjenestepensjonsordningen
Den nye pensjonsordningen skal gi offentlig sektor får en mer bærekraftig ordning som sikrer både de yngste og de eldste. Motstanderne mener at den belønner de som har god helse og kan stå lenge i jobb, mens de som må gå av tidlig blir pensjonstaperne.
Dagens pensjonsordning i grove trekk:
Full opptjening krever 30 års arbeid i offentlig virksomhet og gir en livsvarig utbetaling på 66 % av sluttlønn, dette inkluderer folketrygd. I tillegg har offentlig ansatte mulighet for å gå av med pensjon tidligere, mellom 62 år og 67 år, med AFP. AFP gir en årlig utbetaling omtrent tilsvarende opptjent folketrygd. I 2011 ble det innfør en levealdersjustering som vil gjøre at pensjonen vil bli 66 % fratrukket levealdersjusteringen for de født etter 1958.
Ny pensjonsordning for offentlige ansatte:
Skillet mellom de forskjellige delene, tjenestepensjonen fra arbeidsgiver, folketrygden og AFP, skal bli tydeligere. Dette betyr at pensjonen ikke vil være samlet 66 % (tjenestepensjon og folketrygd) som tidligere, men delt opp slik det i dag er i privat virksomhet. AFP vil også bli en livsvarig ytelse, som skal være et tillegg til folketrygden og tjenestepensjon (tilsvarende det i dag er i privat sektor) – ikke bare en førtidspensjonsordning.
Endringen vil skje i 2020, og gjelder ansatte som er født i 1963 eller senere. De som er født i 1962 eller tidligere vil beholde dagens tjenestepensjon og AFP.
Ny tjenestepensjon og ny AFP skal bygge på følgende hovedprinsipper:
- Desto lenger du jobber, jo høyere pensjon skal du få.
- Mer fleksibilitet – du kan velge om du vil ta ut pensjonene helt, delvis, eller utsette.
- Regler og pensjon skal være likt for kvinner og menn. Livsvarig utbetaling, kvinner lever lenger og er derfor pensjonist lenger.
Litt mer detaljer om ny alderspensjon:
Ansatte tjener opp en pensjonsbeholdning som på uttakstidspunktet skal deles på folketrygdens delingstall (levealdersjusteringsfaktorene som benyttes i folketrygdens alderspensjon) for å finne årlig pensjon.
Årlig opptjening skal tilsvare:
- 5,7 % av pensjonsgivende inntekt mellom 0 og 7,1 G.
- 23,8% (5,7%+18,1%) av pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 G og 12 G.
Tidligere opptjente rettigheter skal reguleres i takt med den årlige reguleringen av G (grunnbeløpet). Dette gjelder både for de som er ansatt i offentlig sektor og for de som ikke lenger er ansatt, men som har opptjent en pensjonsbeholdning fra et tidligere arbeidsforhold.
Det kreves minst 1 års samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett på alderspensjon fra ordningen. Dette betyr at dersom du ikke har jobbet hos din arbeidsgiver i minimum 12 måneder før du slutter, vil du ikke få med deg pensjonsopptjeningen videre.
Litt mer detaljer om ny AFP:
Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor skal utformes etter den tilsvarende ordningen som gjelder i privat sektor. Dette gjøres slik at færre skal falle utenfor de strenge kravene for opptjening. Den nye ordningen vil være en kvalifikasjonsordning, ikke en opptjeningsordning, men du må likevel tilfredsstille visse vilkår, som hvor lenge du må ha arbeidet i tilslutning til ordningen før uttak av pensjon.
Pensjonsbeholdningen beregnes årlig med 4,21 % av pensjonsgivende inntekt i folketrygden, for beløp inntil 7,1G, mellom 13 og 61 år. Ved uttak deles den totale pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon.
Betinget tjenestepensjon:
Merk at det i tillegg ny AFP kommer en ordning som kalles «betinget tjenestepensjon». Denne ordningen skal slå inn for de som har hatt opptjening i pensjonsordningen, men ikke kvalifiserer til AFP. Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 % av lønn opptil 7,1G etter de samme prinsippene for ny alderspensjon. Denne pensjonen kommer altså kun til utbetaling for de som ikke har rett på ny AFP.
Overgangsordninger:
Den nye ordningen gjelder fra og med 1963-kullet. For kullene rett før og rett etter, er det enighet om overgangsordninger.
- De første kullene som omfattes av ny ordning, 1963-kullet til 1970-kullet, skal få et overgangstillegg, også kalt «slitertillegg», dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år.
Tillegget er på 0,15 G i året og utbetales frem til 67 år. Tillegget vil reduseres med tjenestetid og med fødselsår.
- Etter gjeldende regler har alle som er født i 1958 eller tidligere en individuell garantiom at samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden ikke skal kunne bli lavere enn 66 % for de som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (minst 30 år).
Kullene fra 1959 til 1962 skal omfattes av denne garantiordningen, likevel slik at disse kullene kun får en andel av garantien.
Selv om partene har kommet til enighet om de store trekkene i en ny offentlig pensjonsordning, er likevel ikke alle problemstillinger løst hittil:
- Særaldersgrenser skaper utfordringer, det er ikke enighet om hvordan særaldersgrenser skal behandles i det nye systemet. Dette skal forhandles i en egen prosess til høsten.
- Det samme gjelder alderspensjon for uføre. Uføre kan ikke kompensere for effekten av levealdersjusteringen med å stå lengre i arbeid, slik arbeidsføre kan.
Ønsker du å vite mer om pensjon? Ta kontakt med oss i dag.