Optimalisering av formuesskatten

avatar

Skrevet av Finansco - 23 august, 2018

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Gjesteinnlegg

Morten H. Christophersen

Morten er advokat og partner i RSM Advokatfirma, som er tilknyttet revisjons- og rådgivningsselskapet RSM Norge. Han yter juridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og transaksjoner. Morten har jobbet i RSM siden 2017, og har tidligere jobbet i EY og Skatteetaten. Han har bred erfaring innenfor skatt og selskapsrett, og har jobbet mye mot eiendomsbransjen.


Formuesskatt betales til stat og kommune, og er på 0,85 % i 2018. Som utgangspunkt verdsettes alle formuesobjekter til markedsverdi, men det finnes flere unntak og gis enkelte verdsettelsesrabatter. Det kan også gjøres enkelte grep for å redusere formuesskatten, eller i hvert fall for å påse at den ikke blir høyere enn nødvendig.

Verdsettelsesrabatter

Tidligere har eiendom hatt betydelig verdsettelsesrabatt, som har gjort det mulig å «trylle bort» store formuer ved å investere i eiendom. Disse verdsettelsesrabattene har blitt trappet ned de senere årene, og i dag er det kun primærbolig (den boligen man selv bor i) og fritidsboliger som har en betydelig verdsettelsesrabatt.

I stedet er verdsettelsesrabattene flyttet over på aksjer, som et insentiv til å investere i virksomheter (såkalt «arbeidende kapital»). I 2018 er verdsettelsesrabatten for aksjer 20 %, og for å få symmetri mellom gjeld og aksjer reduseres formuesverdien av gjeld tilsvarende.

Utnyttelse av bunnfradrag/fribeløp

Når de fleste betydelige verdsettelsesrabatter nå er borte, er det lite man kan gjøre for å unngå formuesskatt – skatt på formue er rett og slett en konsekvens av at man har betydelig verdier (mer enn bunnfradraget på kr 1 480 000) slik skattesystemet i Norge er per i dag.

Man kan spare litt formuesskatt på å utnytte bunnfradragene. Formue kan fordeles fritt mellom ektefeller, slik at man få utnyttet to bunnfradrag. Samboere må derimot planlegge mer for å få utnyttet begge bunnfradragene. I familiebedrifter er det ofte flere bunnfradrag som kan utnyttes, ved at det foretas et delvis generasjonsskifte. Siden bunnfradragene «bare» er på kr 1 480 000, har dette imidlertid liten betydning for større formuer.

Optimal konsernstruktur

I konsernstrukturer er det imidlertid noen ting man bør passe på for å ikke betale mer formuesskatt enn det som er nødvendig. En typisk «feil» er at man i en konsernstruktur har enkelte selskaper som har negativ formuesverdi, noe som kan skyldes hvordan man har finansiert selskapet og/eller utdelinger fra selskapet. Når disse selskapene verdsettes i morselskapet, settes formuesverdien til null selv om den er negativ. Dermed får man ikke utnyttet de negative formuesverdiene. Dette kan normalt løses ved å endre finansieringen, konvertere gjeld til egenkapital eller ved hjelp av konsernbidrag.

Når man foretar en opprydning i konsernstruktur og finansiering, kan man også ofte dra nytte av en særregel om formuesverdsettelse av nystiftede selskaper. Dette kan gi stor reduksjon i formuesskatten i restruktureringsåret, men bør være forretningsmessig begrunnet. Derfor er det en formuesskattebesparelse man kun får i de årene man foretar restruktureringen, og ikke en permanent reduksjon i formuesskatten.

Formuesskattens fremtid

Det er delte meninger om formuesskatten politisk, og den sittende regjeringen er i utgangspunktet imot formuesskatt i dagens form. Regjeringen Solberg har uttalt at de ønsker å frita såkalt «arbeidende kapital» fra formuesskatt, for å motivere til mer investering i virksomheter fremfor passive plasseringen. En slik modell synes imidlertid vanskelig å utforme på en god og treffende måte, men det kan nok forventes endringer i formuesskatten de nærmeste årene.


[gravityform id="10" title="true" description="true"]

Kategorier: Skatt


Finansco
Skrevet av Finansco

I Finansco ønsker vi rikdom for våre kunder – ikke bare gjennom god avkastning, men også ved å frigi tid. Ved å tilby trygge og gode løsninger for investeringer og pensjonssparing gir vi våre kunder mer av det mest dyrbare man har, nemlig tid. Vi blogger om temaer som omhandler investeringer og personlig økonomi, enten det er pensjonssparing, aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning.


Tidligere innlegg