Formuesskatt betales til stat og kommune, og er på 0,85 % i 2018. Som utgangspunkt verdsettes alle formuesobjekter til markedsverdi, men det finnes flere unntak og gis enkelte verdsettelsesrabatter. Det kan også gjøres enkelte grep for å redusere formuesskatten, eller i hvert fall for å påse at den ikke blir høyere enn nødvendig.
Verdsettelsesrabatter
Tidligere har eiendom hatt betydelig verdsettelsesrabatt, som har gjort det mulig å «trylle bort» store formuer ved å investere i eiendom. Disse verdsettelsesrabattene har blitt trappet ned de senere årene, og i dag er det kun primærbolig (den boligen man selv bor i) og fritidsboliger som har en betydelig verdsettelsesrabatt.
I stedet er verdsettelsesrabattene flyttet over på aksjer, som et insentiv til å investere i virksomheter (såkalt «arbeidende kapital»). I 2018 er verdsettelsesrabatten for aksjer 20 %, og for å få symmetri mellom gjeld og aksjer reduseres formuesverdien av gjeld tilsvarende.
Utnyttelse av bunnfradrag/fribeløp
Når de fleste betydelige verdsettelsesrabatter nå er borte, er det lite man kan gjøre for å unngå formuesskatt – skatt på formue er rett og slett en konsekvens av at man har betydelig verdier (mer enn bunnfradraget på kr 1 480 000) slik skattesystemet i Norge er per i dag.
Man kan spare litt formuesskatt på å utnytte bunnfradragene. Formue kan fordeles fritt mellom ektefeller, slik at man få utnyttet to bunnfradrag. Samboere må derimot planlegge mer for å få utnyttet begge bunnfradragene. I familiebedrifter er det ofte flere bunnfradrag som kan utnyttes, ved at det foretas et delvis generasjonsskifte. Siden bunnfradragene «bare» er på kr 1 480 000, har dette imidlertid liten betydning for større formuer.
Optimal konsernstruktur
I konsernstrukturer er det imidlertid noen ting man bør passe på for å ikke betale mer formuesskatt enn det som er nødvendig. En typisk «feil» er at man i en konsernstruktur har enkelte selskaper som har negativ formuesverdi, noe som kan skyldes hvordan man har finansiert selskapet og/eller utdelinger fra selskapet. Når disse selskapene verdsettes i morselskapet, settes formuesverdien til null selv om den er negativ. Dermed får man ikke utnyttet de negative formuesverdiene. Dette kan normalt løses ved å endre finansieringen, konvertere gjeld til egenkapital eller ved hjelp av konsernbidrag.
Når man foretar en opprydning i konsernstruktur og finansiering, kan man også ofte dra nytte av en særregel om formuesverdsettelse av nystiftede selskaper. Dette kan gi stor reduksjon i formuesskatten i restruktureringsåret, men bør være forretningsmessig begrunnet. Derfor er det en formuesskattebesparelse man kun får i de årene man foretar restruktureringen, og ikke en permanent reduksjon i formuesskatten.
Formuesskattens fremtid
Det er delte meninger om formuesskatten politisk, og den sittende regjeringen er i utgangspunktet imot formuesskatt i dagens form. Regjeringen Solberg har uttalt at de ønsker å frita såkalt «arbeidende kapital» fra formuesskatt, for å motivere til mer investering i virksomheter fremfor passive plasseringen. En slik modell synes imidlertid vanskelig å utforme på en god og treffende måte, men det kan nok forventes endringer i formuesskatten de nærmeste årene.