En dag skal dine håpefulle forlate redet og prøve vingene. Langsiktig sparing kan gi en uvurderlig drahjelp i etableringsfasen.
Alle godt voksne husker dagen da de kjørte det første flyttelasset for tenåringen, øyeblikket da de sto med førerkortet i hånda eller den første, nervøse ventingen på at budrunden skulle gå deres vei.
Det er sterke følelser forbundet med løsrivelse, og selvsagt er det vemodig å se at de som en gang hang rundt beina dine og var komplett avhengig av deg, nå er i ferd med å begynne sitt eget voksenliv.
Naturlig å orientere seg
Siden vi er i forvaltningsbransjen får vi ofte spørsmål fra både kunder og bekjente om vi kan gi noen råd om sparing til barn eller barnebarn. For noen er det aktuelt å begynne månedlig sparing i samme øyeblikk som familieforøkelsen er et faktum, andre henvendelser får vi fra besteforeldre som ønsker å overføre eller kjøpe aksjer til sine barnebarn.
Nøkkelen er: Starter du tidlig, kan selv små summer vokse seg store over tid, og det er i dag primært to spareformer som dominerer. En dedikert sparekonto i banken – og aksjefond. I tillegg har bankene egne produkter, som BSU, boligsparing for ungdom.
Stadig vanligere
At foreldre sparer til barna sine har blitt enda viktigere de siste årene, nå som bankene krever minst 15, og ofte 20 prosent egenkapital ved boligkjøp. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet er høy, og mange ser seg nødt til å leie de første årene. Med litt planlegging og gode råd på veien, kan de unge kanskje slippe å kaste penger ut av vinduet i en etableringsfase.
Har man muligheten til å bidra til en økonomisk starthjelp, kan barna stå bemidlet til å kjøpe sin egen bolig langt tidligere, og dette vet vi har enormt å bety for en sunn formuesoppbygning senere i livet.
Det er umiddelbart noen beslutninger som foreldrene må enes om når man vil spare til barna. Hvilket beløp skal vi spare? Hva er tidshorisonten? Hvilken spareform er gunstigst? Og ikke minst: skal dere spare i barnets eller foreldrenes navn?
Still deg selv derfor disse tre kjernespørsmålene:
- Hvor mye skal man spare? I de fleste tilfeller er det familiens totaløkonomi som avgjør. Dersom man har god råd, er det vanlig at hele barnetrygden spares månedlig. Dersom dette ikke er tilfelle, kan man velge å bruke deler av barnetrygden. Hvis økonomien bedres over tid, vil det være naturlig å øke den månedlige sparingen.
- Hvor gammelt er barnet og hvor lenge til er det midlene skal brukes? Skal midlene brukes til gaver underveis i oppveksten, eller er de satt av til studier og boligkjøp? Tidshorisonten avgjør hvilken risiko man er villig til å påta seg. Dersom tidshorisonten er kort, bør man velge alternativer med lav risiko (banksparing/kombinasjonsfond) sammenlignet med om tidshorisonten er lang. Dersom man begynner sparing fra barnet er nyfødt og midlene er øremerket studier/boligkjøp er aksjefond å anbefale i de fleste tilfeller.
- Skal man spare i barnet sitt navn eller foreldrene sitt navn? Det er fordeler og ulemper ved begge alternativene. Jeg heller mot at sparing i foreldrenes navn er å anbefale, siden det er lettere å komme i gang med sparingen. I tillegg risikerer ikke barnet at studiestøtten blir redusert, som en følge av for stor formue. Du kan da opprette en konto og merke kontoen med barnet sitt navn.
OBS: Før du sparer til barn bør du sørge for at din egen økonomi har rom for å håndtere sparingen. Forbrukslån og kredittkort må nedbetales. En bufferkonto må på plass for å dekke uventede utgifter.
Ofte stilte spørsmål:
Hvordan bør man spare til barn og barnebarn?
Det er mange faktorer som bør vurderes, som for eksempel hvilket navn sparingen skal foregå i og hvor lang sparehorisonten skal være. Et generelt tips uansett metode er å starte tidlig.
Hva er de vanligste måtene å spare til barn og barnebarn på?
To vanlige metoder er å sette inn penger på sparekonto og sparing i fond. Det er mange forskjellige fond med ulik risiko å velge mellom. En formuesforvalter kan gi deg råd på hva som er best for deg og dine barn/barnebarn.