Krig i Europa – uke 12

avatar

Skrevet av Eirik Furuseth - 25 mars, 2022

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Den grufulle russiske invasjonen av nabolandet Ukraina fortsetter å prege kapitalmarkedene. I perioden hvor dette pågår vil Finansco øke kommunikasjonen med kundene våre, og sende ut ukentlige oppdateringer.

Vi tok en mer omfattende gjennomgang ganske umiddelbart etter at krigen brøt ut, og vil i denne, og fremtidige utsendelser, sette søkelys på hvilke grep vi har tatt i de ulike porteføljene, og hva man kan forvente fremover.

Aksjemarkedene har den siste uken kommet kraftig tilbake, anført av energiselskaper. Både oljefyrte Oslo Børs og fornybar energi har hatt kraftig kursoppgang den siste tiden. Norges Bank har satt opp renten med 0,25 prosentpoeng, og oppjustert rentebanen kraftig.

Grønne aksjer vs teknologiaksjer

220325_graph1Grafen er hentet fra Holberg

Mange har trukket paralleller mellom «dotcom»-boblen vi så på slutten av 90-tallet, og den voldsomme oppgangen vi fikk i «grønne aksjer» i 2020. Finansielle bobler blåses opp med ujevne mellomrom, og kan gi ekstraordinært høy avkastning for de som var investert på vei opp, med tilsvarende smerte for de som kjøpte rett før boblen sprakk.

Aksjer har tidvis en unik egenskap – jo dyrere de blir, jo flere vil ha dem, og om de plutselig faller kraftig i pris vil man selge dem. Investoradferden er også ofte ulik mellom profesjonelle og langsiktige investorer, og mindre profesjonelle privatpersoner som behandler børsen delvis som et casino. Kraftig kursoppgang fungerer gjerne som fluepapir på sistnevnte. Myndighetenes stimulansepakker og renter på- og under nullpunktet har ført til ekstraordinært mye likviditet i markedet, eller penger tilgjengelig om man vil. Den ene effekten preger nå nyhetsbildet – inflasjonen er kraftig stigende i store deler av verden.

Den høye likviditetstilgangen og de lave rentene har også bidratt til prisoppgang for både eiendom, aksjer og obligasjoner. Men som nevnt forrige uke har aksjemarkedene blitt vesentlig billigere siste halve året. Og finansielle bobler er heller ikke ensidig negative. Når investorenes midler flokker seg rundt en bransje eller en utfordring er det ofte en grunn til det. Selv om man i ettertid kunne le av at et selskap som skulle selge hundemat på nett fikk milliardprising før de i det hele tatt hadde solgt en eneste hundekjeks i år 2000, er de største og mest verdifulle selskapene i verden ca. 20 år senere teknologiselskaper, og på mange måter «etterlevninger» av  dotcom-boblen.

Enkelte av de «grønne» selskapene har hatt bobleprising, og Finansco har gjentatte ganger advart mot særlig prisingen av en del selskaper notert på «Euronext Growth» på Oslo Børs.

Men hva skjedde så med teknologiaksjene etter at man ristet av seg den initielle boblen?

220325_graph2Grafen over er hentet fra Holberg

De siste 10 årene har teknologiaksjer vært den store vinneren, og Alphabet (eierselskapet til Google), Apple, Microsoft, Facebook og Netflix har blitt globale giganter med eventyrlig børsutvikling.

Så vil jo den observante leser ha registrert at det ikke er spesielt lurt å kjøpe grønne aksjer nå, dersom tesen er at samvariasjonen med den historiske parallellen til teknologiaksjer skulle fortsette.

Vi holder fast ved at vi tror bærekraftige selskaper, og særlig fornybar energi er fremtiden, og skal man dra en parallell kan det være at de selskapene som lykkes i energimarkedet de kommende 20 årene kan være ekstremt verdifulle globale giganter i 2042.

Mange vil mislykkes, og mye penger vil gå tapt. Men både EUs ambisiøse beslutning om å fri seg fra russisk olje og gass, og det stadig mer presserende behovet for å trappe opp kampen mot menneskeskapte klimaendringer er understøttende for at en del av en langsiktig aksjefondsportefølje bør være investert i bærekraftige selskaper og fornybar energi. Mye tyder også på at høyere energipriser ikke er et forbigående fenomen denne gangen.

Finansco MørkeGrønn består for tiden utelukkende av fornybarfond, og har i skrivende stund steget ca. 7 % på en uke.

Oslo Børs setter nye rekorder – Equinor er hovedårsaken

Selv om globale markeder fortsatt er ned i rundt 8 % i år, målt i norske kroner, går Oslo Børs mot strømmen. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp i overkant av 4 % hittil i 2022, og norske børsnoterte selskaper har samlet sett aldri hatt høyere markedsverdi.

Dette henger selvfølgelig sammen med den voldsomme oppgangen i olje- og gassprisene, og Equinor utgjør nå over 20 % av de samlede verdiene i OSEBX.

Siden Equinor har steget om lag 35 % i år kan vi si dette selskapet alene har dratt børsen fra minus til pluss så langt i 2022. Equinor har også passert NOK 1.000 milliarder i markedsverdi.

At Equinor stiger så voldsomt, og samtidig vekter så tungt i indeksen gjør det utfordrende for aktivt forvaltede fond å henge med indeksutviklingen. Verdipapirfond/aksjefond har et makstak på 20 % av fondets kapital i ett og samme selskap, og det er sjeldent å se aktive aksjefondsforvaltere ta posisjoner på særlig over 10 % av fondet i et enkeltselskap.

220325_graph3Feltet spriker blant de norske aksjefondene i år – beste fond er «First Generator», og viser 11,5 % i positiv avkastning, mens det svakeste fondet, «Danske Invest Norge Vekst», har falt 7,7 %.
Gjennomsnittlig avkastning for aktivt forvaltede norske aksjefond er 1,32 % i 2022, og vi må tilskrive store deler av mindreavkastningen mot OSEBX til den kraftige oppgangen i Equinor.

Finansco Norge har levert 2,32 % så langt i år.

Norges bank hever både renten og rentebanen

Ikke bare må vi nordmenn forvente å betale mer for strøm og bensin i årene som kommer, også boliglån blir dyrere.

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten for tredje gang siden september i fjor og varslet ytterligere syv rentehevinger til innen utgangen av 2023.

Norges Bank publiserer også sin «rentebane» som viser deres prognose for fremtidig renteutvikling. Der ligger det an til at styringsrenten stiger til 2,5 % innen utgangen av neste år, som betyr boliglånsrenter i området 3,5 - 4 %.

«Vi anslår at renten på boliglån vil stige til rundt 4,0 % mot slutten av prognoseperioden», skriver Norges Bank i pengepolitisk rapport. Slutten på prognoseperioden er utgangen av 2024.

Trøsten får være at knappest noe land i verden profitterer mer på stigende olje- og gasspriser, lønningene kommer til å stige og arbeidsledigheten har knappest vært lavere.

Mange har også godt med investerbar kapital tilgjengelig, og for de som har mulighet til å sitte igjennom betydelige svingninger mener vi fortsatt at Finansco MørkeGrønn ser særlig interessant ut for tiden.

God helg!

Meld deg på nyhetsbrevet til Finansco


LES MER:

220225_wie1_1000x1000

Krig i Europa - uke 8 - hva nå?

Kort fortalt har vi brukt panikken som oppstod i går til å øke aksjeandelen i allokeringsfondet FDA, og vi anser krig og naturkatastrofer som kjøpsmuligheter. Vi bekymrer oss for inflasjon, stigende kraftpriser og renter, men observerer sterk økonomisk vekst, og høy inntjening i selskapene. Vi har muligheten til «risk off» i våre to NOK-baserte rentemandater, og vi vil være aktive i vår dynamiske allokering.

Les hele kommentaren >>>

220307_1000x1000

Krig i Europa - uke 10

Kort fortalt har vi forrige uke tatt «risk off» i Finansco Rente og Finansco Høyrente. I tillegg har vi tatt et verdibasert valg om å selge all eksponering i russiske aksjer. Vi har også sett på direkteavkastningen i kredittobligasjoner opp mot aksjer.

Les hele kommentaren >>>

220318_1000x1000

Krig i Europa - uke 11

I uke 10 gikk EU ut med et ekstremt ambisiøst mål. De skal kutte sin avhengighet av russisk olje og gass med 2/3 i løpet av 1 år. For å oppnå dette skal EU satse massivt på fornybar energi, og det grønne skiftet skal fremskyndes. Dette vil føre til veldig store investeringer i fornybar-sektoren, og Finansco har byttet ut samtlige fond i Finansco MørkeGrønn med rene fornybar energi fond.

Les hele kommentaren >>>

 

Kategorier: Marked og Finans

New call-to-action

Eirik Furuseth
Skrevet av Eirik Furuseth

Eirik grunnla Finansco i 2008, og har jobbet som partner i selskapet siden oppstart. Før han startet Finansco jobbet han med investeringsrådgivning i DNB og Pareto, og han har også tatt eksterne styreverv. På fritiden liker han å reise, og å følge favorittlaget Everton.


Tidligere innlegg