Markedskommentar

Det amerikanske presidentvalget og finansmarkedet

Vi har de siste dagene hatt fallende børser, og næringslivsavisene er om hvordan man bør posisjonere porteføljen sin inn mot neste ukes presidentvalg.

    Vi i Finansco har bred erfaring innen formuesforvaltning, kapitalforvaltning og forretningsførsel.



    Jeg ønsker mer informasjon om følgende



    Når du klikker på send inn, gir du Finansco tillatelse til å lagre og behandle de personlige opplysningene som ble sendt ovenfor for å yte forespurt tjeneste.

    Børsfall og alles øyne rettet mot amerikansk presidentvalg. Bør du selge aksjefond nå?

    Vi har de siste dagene hatt fallende børser, og næringslivsavisene er fulle av spåmenn som mener noe om hvordan man bør posisjonere porteføljen sin inn mot neste ukes presidentvalg. Formuesforvalterne i Finansco melder også om økt pågang fra kunder som enten har egne meninger om hva som bør gjøres i porteføljen, eller etterspør vår vurdering. Her følger den.

    Valg er støy

    Å skulle ta posisjoner i markedet basert på hva man tror utfallet av et valg blir, bør være forbeholdt kortsiktige spekulanter. «Ikke-profesjonelle» investorer som prøver seg som (kortsiktige) spekulanter ender som oftest opp med å tape pengene sine, og Finansco kommer ikke til å anbefale en investeringsstrategi som baserer seg på å gjøre tunge veddemål på bestemte utfall.

    Det amerikanske presidentvalget har høyst sannsynlig 2, og i verste fall 3, mulige utfall.

    1. Joe Biden vinner.
    2. Donald Trump vinner.
    3. Det blir komplett kaos fordi valgresultatet ikke anerkjennes, og mulig betydelig sosial uro.

    Basert på tilgjengelig historikk rundt markedenes reaksjon på valg, kan vi si at både alternativ 1 og 2 neppe vil føre til særlig store utslag i kapitalmarkedene. Antakelig vil investorene også være mest opptatt av hvem som vinner senatet, og «styrer pengesekken». Noe av børsfallet vi står oppe i kan tilskrives at det er lite trolig at det blir enighet om en (nødvendig) hjelpepakke før valget, og usikkerhet rundt dette tynger markedene.
    Av de 3 utfallene beskrevet over er det bare det tredje som har potensiale til å virkelig medføre et langvarig og betydelig kursfall. Selv om frontene er veldig steile, og amerikansk politikk er sterkt polarisert, både håper og tror vi at demokratiske spilleregler vil Trumpe (pun intended) sinnet som måtte oppstå i enkelte miljøer over et eventuelt valgresultat de ikke liker. Får man uro og etter hvert eskalering av denne er det også vanskelig å se for seg at noe sånt skal skje over natten. Vi anser derfor vedvarende børsfall som følge av dette som et lite realistisk utfall.

    Overordnet ser det ut til at aksjemarkedet priser inn seier til Biden, muligens vil reagere på den positive siden ved seier til Trump, mens på litt sikt i liten grad vil påvirkes av utfallet.

    201030_img1

    Når bør du selge aksjefond, eller redusere aksjeandelen?

    Forenklet kan man si at renter er trygghet og aksjer er avkastning. Du bør vekte ned aksjeandelen dersom uttaket av midlene nærmer seg. Det mest nærliggende eksempelet er dersom du skal gå over i pensjonstilværelse, og skal starte uttaksplan fra midlene. Overskrifter i mediene og markedsbevegelser bør tillegges mindre vekt.

    Taktiske disposisjoner – altså å vekte aksjeandelen opp og ned basert på markedsutsikter bør overlates til Finansco. Dette har vi et eget fond som ivaretar, som betegnende nok heter «Finansco Dynamisk Aktivaallokering», og som vi for enkelhets skyld omtaler som «FDA». Forvaltningsmetodikken har vi beskrevet tidligere. Vi er «kjøpmenn» i den forstand at vi forsøker å selge dyrt og kjøpe billig. I fjor høst oppfattet vi aksjeprisene som høye, og reduserte aksjeandelen kraftig (fra 60% til 20%). Når aksjene ble på den billige siden i vår, vektet vi opp aksjeandelen betydelig. Samtidig ble det aldri så billig som i 2009, så vi har siden da vært relativt forsiktige, og hatt ca. 60% i aksjefond og 40% i rentefond i FDA. Finansco sine taktiske vurderinger har for 2020 ført til at FDA topper avkastningsoversikten til Oslo Børs for sin kategori med klar margin.

    «Boble i ESG-aksjer – har den sprukket»?

    Den siste måneden har vi kunnet lese alt fra at en storbank nå mener at bærekraftige investeringer vil bli en megatrend (velkommen etter, dette har Finansco både sagt og satset på i flere år allerede), og samtidig at «grønne aksjer» har vært en boble som har sprukket – i næringslivspressen. Finansco Impact, som nå er den aksjestrategien med høyest forvaltningskapital hos Finansco, har i skrivende stund (29. oktober) levert 13,57% avkastning så langt i 2020, og porteføljen ser ut til å stå godt imot det globale børsfallet vi har sett de siste dagene. Verdensindeksen har til sammenligning levert 5,97%.

    Finansco Impact består for tiden av 12 nøye utvalgte aksjefond som investerer i selskaper som har målbare resultater mot FNs bærekraftsmål. Aksjefondene forvaltes av en rekke av verdens ledende forvaltere. Mens storbankene gjerne har 1-3 aksjefond innenfor denne kategorien, har altså Finansco allerede brukt 3 år på å sette sammen en portefølje bestående av det vi til enhver tid oppfatter som verdens beste fond. Det er en fordel i vår forvaltning at vi har ca. 150.000 verdipapirfond å velge i.

    Kapitalen flokker seg rundt såkalte «ESG-selskaper» (ESG står for «Environmental, social and corporate governance»), og kan oversettes til «Miljø, sosial og eierstyring og selskapsledelse», viser til de tre sentrale faktorene i måling av bærekraft og samfunnseffekt av en investering i et selskap eller virksomhet. Disse kriteriene er med på å bedre bestemme selskapenes fremtidige økonomiske resultater.

    Her hjemme har vi sett en rekke noteringer på blant annet «Merkur Market» av selskaper som ofte mener å ha en god forretningsidé, gjerne også med (påstått?) «ESG-fokus», men de er samtidig i en fase hvor de ikke tjener penger. Prisingen av en del av disse selskapene har gått fullstendig over alle støvleskaft, og hypen har vært enorm. Det betyr i praksis at de som investerte tidlig i en del av disse selskapene har sett verdiene mangedoble seg, før også nedturen for de samme aksjene har vært mye kraftigere enn for øvrige selskaper i de siste dagers børsfall.

    201012_img2

    Finansco har til hensikt å foredle formuer

    Vi skaper dem ikke. I det finansielle økosystemet og i markedsøkonomien tar ulike type investorer ulik risiko i forskjellige faserav modenhet. Finansco investerer mer eller mindre utelukkende i fond som igjen investerer i «modne» selskaper, altså selskaper som ikke er i en oppstartsfase. Vi vil kort sagt helst investere i selskaper som tjener penger. Det betyr at vi ikke kan levere de «russiske prosentene» man kan få ved å treffe med investeringer i selskaper som har fremtidig stort potensiale. Samtidig unngår vi også i stor grad å kjøpe oss inn i overprisede og hypede luftslott.

    Observert fra sidelinjen siste 20 årene lar jeg meg stadig også forbause over «småsparere», eller «ikke-profesjonelle» kunders voldsomme hang til å gå etter konkurskandidater når de skal investere sparepengene sine på børs – på egenhånd.

    Når det gjelder Finansco Impact tror vi fortsatt at vi er inne i startfasen av en megatrend, og at det er gode muligheter for at våre kunder vil fortsette å få avkastning som overstiger gjennomsnittet i markedet, samtidig som investeringene bidrar til en mer bærekraftig verden.

    Er børsfallet en kjøpsmulighet – vekter Finansco seg opp i aksjer?

    I våre vurderinger av dynamisk allokering legger vi liten vekt på kortsiktig mediestøy, og større vekt på fundamentalprising. Det er 2 variabler som i all hovedsak benyttes for å vurdere om aksjemarkedene er billige eller dyre. Det første er «Pris/Bok», benevnt som «P/B». Det andre er «Price/Earnings», benevnt som «P/E». Førstnevnte nøkkeltall finner man ved å legge sammen markedsverdiene av selskapene som inngår i indeksen «P». Så dividerer man på selskapenes bokførte verdier «B». I regnestykket for P/E er «P» lik, men da dividerer man på gjennomsnittlig estimat (fra analytikerne) for inntjening kommende 12 måneder.
    Finansco har alltid forfektet at P/B er et bedre måltall enn P/E. Vi stoler mer på revisorgodkjente balanser enn analytikeres inntjeningsestimater.

    Vi har sett på P/B de siste dagene, og kommet til følgende:

    • P/B Globalt: 2,55 mot historisk snitt på 2,25 siden 1990
    • Pr/B Europa: 1,71 mot historisk snitt på 1,61 siden 2001. / 2,00 siden 1998.
    • P/B Emerging Markets: 1,83 mot historisk snitt på 1,60 siden 1995
    • P/B Norge: 1,66 mot snitt på 1,66 siden 2001
    • P/B USA: 3,85 mot 2,90 siden 1990
    • P/B Japan: 1,18 mot snitt på 1,55 siden 1990

    Bruker man P/B som måltall alene kan man si at markedene langt fra er billige, men heller ikke ekstremt dyre. Prisingen var vesentlig høyere i 2018/2019, hvor de etter hvert ble så dyre at Finansco valgte å redusere aksjeandelen betydelig. Det samme så vi i 2007/2008, hvor eksempelvis P/B på Oslo Børs var godt over 2, og Finansco var kraftig undervektet aksjer.

    Under krakket i vår kom prisingen ned på ca. P/B 1,25 på Oslo Børs. Det var så billig at vi både trakk aksjeandelen kraftig opp i FDA, og ga svært tydelige investeringsråd.

    «Denne gangen er alt annerledes»

    Undertegnede er blant dem som ofte latterliggjør dette utsagnet. Under den euforiske prisingen vi så av aksjemarkedene i 1999/2000 var forklaringen at dot.com aksjer utgjorde «den nye økonomien», og at man derfor kunne legge bort nøkkeltall som P/B og P/E for disse selskapene. Deler av samme argumentasjon brukes i dag om enkelte ESG-aksjer, og prisingen og utviklingen av en del av selskapene på Merkur Markets minner mistenkelig om prisingen vi så av unoterte it-aksjer for 20 år siden. En annen interessant observasjon er at de som snakket om «den nye økonomien» for 20 år siden faktisk på mange måter hadde rett. Teknologiselskapene er i dag verdens mest verdifulle, og blitt så store og mektige at de kan utgjøre en trussel mot vår samfunnsstruktur.

    I 2007/2008 var det også euforisk prising, og da var det Kina som skulle vokse fullstendig inn i himmelen, som var begrunnelsen for «denne gangen er alt annerledes». Men det var ikke annerledes – fra før dyre aksjemarkeder var medvirkende årsak til at børskrakkene ble brutale både i 2001 og i 2009.

    201030_img2

    Så hva er annerledes denne gangen? Nøkkelordet er diskonteringsrente.

    Noe av det mest grunnleggende man lærer i finansfaget eller som student på en handelshøyskole er å beregne verdien av fremtidig inntjening, som gjøres ved hjelp av diskontering. Man benytter altså såkalt diskonteringsrente for å beregne verdien av inntekter i dag og fremover. Diskontering gjør oss i stand til å vurdere dagens verdi av fremtidig selskapsinntjening. Inntektene er telleren i regnestykket, og rentenivået er en vesentlig komponent i nevneren. Men hva skjer når vi skal dele noe på som er lavere enn før?

    Det er der vi er i dag. Verdien av fremtidige (positive) kontantstrømmer skal naturlig nok være høyere når renten (prisen på penger) ikke bare er null, men også kommer til å være omtrent null i veldig mange år.

    Dette utgjør for meg et argument for at vi kan «flytte det man kan kalle «spiselig aksjemarkedsprising» opp et par hakk, og si at det som tidligere gjerne var et signal på at markedene var så dyre at man burde selge seg kraftig ned i aksjer. Om ikke helt relevant for vårt foretrukne verdsettelseparameter P/B, vil en P/E vurdering fortelle oss at det som før var dyrt ikke lenger er så dyrt fordi at forventet fremtidig inntjening (E’en i P/E formelen) bør øke, som følge av lavere rente.

    Vi ble selv «felt» litt av dette under krakket i vår. De av oss som har vært med noen år argumenterte for at prisingen antakelig, og basert på historiske erfaringer med krakk og kriser, kunne bli enda lavere før det bunnet ut. Oslo Børs på P/B 1,25 er veldig billig, men det bunnet ikke ut før på ca. P/B 0,8 i 2009, og da var vi veldig klare på at det var en ekstrem kjøpsanledning i aksjemarkedet. Vi hadde da også 100% aksjer i vår dynamiske allokering. Dit kom vi ikke denne gangen, men i våre modeller og vurderinger er det nå tungtveiende argumenter for å flytte både «gulvet» og «loftet» opp et par hakk, med basis i diskonteringsrentens effekter på prising av forventet fremtidig inntjening.

    Konklusjonen vår er altså at markedene nå ikke er så dyre at man bør trekke seg verken ut eller ned. De siste dagers kursfall kan snarere representere en mulighet for oss til å øke aksjeandelen i vårt dynamiske mandat.

    Utviklingen hittil i år i våre fondsstrategier (per 29. oktober):

    • Finansco Impact: 13,57%
    • Finansco Norge: -4,51%
    • Finansco Global: 9,90%
    • Finansco Høyrente: 13,53%
    • Finansco Rente: 4,89%
    • Finansco Dynamisk Aktivaallokering (FDA) 9,43%

    Oppsummert

    201030_img3Finansco sin formuesforvaltning og forvaltning har i 2020 har etter egen vurdering vært bunnsolid, og igjen vist styrke under store børsfall.

    Vi står nå i børsuro som dels kan tilskrives et nært forestående amerikansk presidentvalg, men skal man tilskrive markedet litt rasjonalitet kan en mer relevant forklaring være at pandemien er tilbake for fullt, og at utviklingen er veldig bekymringsfull. Finansco driver langsiktig formuesforvaltning, og har utarbeidet solide Formuesplaner for dere som er kunder. Våre porteføljer er bredt diversifiserte, og vi tar del i langsiktig verdiskapning som investorer. De kortsiktige taktiske vurderingene ivaretas av vår dynamiske allokeringsfond FDA, og aksjemarkedet begynner å se så vidt attraktivt ut at den mest sannsynlige bevegelsen fra Finansco vil være å øke aksjeandelen. Det gjelder særlig dersom børsfallet eskalerer. Samtidig har vi en unormalt høy andel av «Finansco Høyrente» i kundeporteføljene, og den kraftige kursoppgangen vi har opplevd der (vi fikk rett!) har ført til at forventet avkastning nå har kommet ned på mer normale nivåer i tiden som kommer. Dersom børsfallet eskalerer, og børsene virkelig kommer på den billige siden kan man vurdere å gå fra Finansco Høyrente til en av våre aksjeporteføljer. Finansco har investert egne midler i alle våre strategier.

    For oss ser de siste dagers børsuro mest ut som en liten korrigering, og en kjøpsmulighet.

    Ha en skremmende helg!

      Meld deg på vårt nyhetsbrev




      Ved å sende inn gir du ditt samtykke til å motta nyhetsbrev og annen relevant informasjon fra oss. Du kan når som helst avregistrere deg fra våre utsendelser.