Er negative renter bra?

avatar

Skrevet av Kjetil Gregersen - 02 juli, 2020

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Negative renter - del 2

Jeg har i en tidligere artikkel skrevet om bakgrunnen for og hvordan vi har endt opp med negative nominelle renter i mange land. Er negative renter bare en fortsettelse av en tradisjonell pengepolitikk, bare med negativt tegn på renten eller er dette noe helt nytt og uprøvet? Dette er det selvfølgelig mange kloke hoder som reflekterer over. I denne bloggen ser jeg på hva som er fremmet om hvilke effekter og konsekvenser dette kan ha, er negative renter positivt eller negativt og eventuelt for hvem? Mye av det som omtales nedenfor er refleksjoner og mulige konsekvenser, enn nødvendigvis observerte effekter fordi dette ennå er relativt uprøvet.

Her følger en del punkter om dette;

Mer kontanter

Historisk har kontanter alltid hatt 0 i rente. Når man må betale for å ha penger på bankkontoen eller når man låner penger til noen, er det mere fristende å ha kontanter enn bankinnskudd.   Da Japan som første land i verden fikk negative renter på innskudd, eksploderte salget av safer.

I en kanton i Sveits, blir man «straffet» økonomisk for å betale skatten for tidlig, den er ny.

Under krisen i Hellas, da mange sparere ble usikre på innskuddene sine, tok mange penger ut av bankene og gjemte de hjemme i madrassen og veggene. Antallet væpnede ran i hjemmene økte kraftig med totalt tap som konsekvens. Da kan kostnaden ved å ha kontanter bli høy! I et moderne samfunn er også mengden av kontanter i omløp begrenset i forhold til samlede bankinnskudd. Dette vil kunne begrense omfanget av penger i madrassen.

Enkelte påpeker også at ved betydelige uttak av innskudd hos banker over kort tid –såkalt «bank run», så kan man se at rentene må heves for å bremse uttaket, da får man en motsatt effekt enn ønsket.

200702_1_img

Elektroniske penger - kryptovalutaer

Negative renter på innskudd og risikoelementet ved å holde større kontantbeløp kan gi fremvekst av nye former for elektroniske penger – «penger» hvor kostnadene ikke er de samme som ved å holde kontanter. Dagens kryptovalutaer oppfyller ikke de krav som må stilles for at de kan være et egnet alternativ til å holde kontanter, men dette kan endre seg med nye former for elektroniske penger/betalingsmidler. Skulle vi se slike løsninger utvikle seg og bli allment akseptert, kan sentralbankene risikere å miste kontroll over noen av virkemidlene sine i pengepolitikken. Derfor arbeider mange sentralbanker i dag med digitale betalingsmidler for å unngå å miste noen av sine tradisjonelle virkemidler.

Økte investeringer og forbruk

Dette er jo sentralbankenes hovedmål med å senke rentene (til null og under). Vi sparer mindre og tar pengene ut av banken og enten investerer pengene i noe med mer avkastning eller konsumerer. Er det «risiko-av» hos investorene kan de fortsatt velge å sitte i bank eller annen lavrisiko plasseringer med en liten negativ nedside fremfor noe med potensielt større negativ nedside. Da får negative renter motsatt effekt enn det ønskede.

Investerer som før

Mange langsiktige investerer som livselskaper og pensjonskasser har ikke noe alternativ, de er vanligvis pliktige til å holde sikre plasseringer som for eksempel statsobligasjoner, selv om renten er negativ. Dette gir utfordringer for disse selskapene med tanke på å møte de fremtidige pensjonsforpliktelser de har overfor kundene. Dette er relevant først og fremst for ytelsesordninger.

Sparingen øker

Når avkastningen på sparekapitalen blir lav eller sågar negativ og det oppfattes som at dette kan vedvare, så er det naturlig for de som har mulighet til det å øke sparingen. Det er enten dette eller redusere eller utsette målene man har for sparingen. Økt sparing reduserer da forbruket. Denne mulige konsekvensen er størst i de land hvor befolkningen eldes, noe som gjelder de fleste utviklede land. Da oppnår sentralbankene motsatt av den ønskede effekt av målsettingen med pengepolitikken

Bankene øker utlånene sine

Fremfor at bankene plasserer midler hos sentralbanken til negative renter, velger de å låne ut penger til bedrifter og privatpersoner. Disse vil igjen bruke disse pengene til investeringer eller forbruk og dermed økte den økonomiske aktiviteten. Dette er som forventet

Lavere inntjening for bankene

Bankvirksomhet er i bunn og grunn en marginforretning. Hva en bank må betale for penger på innskudd og andre innlån i forhold til hva de kan låne de samme pengene ut til er deres kjerneinntjening. I tillegg kommer bankens avkastning på egenkapitalen og inntekter fra andre tjenester.  Med dagens pengepolitikk blir det et press på bankenes marginer, både på innlåns- og utlånssiden. Vi ser at utlånsrentene har falt mer enn innlånsrentene. Med lavere marginer og lønnsomhet kan bankene bli mer tilbakeholdne med å finansiere både sine privat- og forretningskunder. Igjen, en effekt som er motsatt av intensjonen med rentesettingen. Dette så vi i Japan allerede på 90 tallet, hvor strukturelt lavere inntjening gav lavere verdsettelse av bankene, noe kan være en kilde til finansiell ustabilitet over tid.  Dette er effekter som i liten grad er observert så langt i andre land under dagens renteregime.

200702_3_img

«Zombie-selskaper» forsvinner ikke

Et «Zombie-selskap» er et selskap som driver dårlig. Uttrykket er hentet fra 90 tallets Japan. Et «Zombie selskapet» har tilstrekkelig med kontantstrøm til å dekke alle sine utgifter, herunder også renter på sine lån, men har ikke midler til å betale ned på sine lån. Så lenge bankene får sine rentebetalinger og unngår å måtte ta tap, kan de leve med det. Jo lavere renten er, desto flere «zombie-selskaper» kan overleve i lang tid. Problemet med «zombie selskaper» er at de i liten eller ingen grad bidrar til økonomisk vekst og produktivitet. Bankene binder opp lån i uproduktive selskaper, som i stedet burde ha vært lånt ut til mer produktive selskaper.

Svekket valuta

Når rentene senkes ensidig av en sentralbank, svekkes normalt valutakursen seg. Innenlandske bedrifter blir da mer konkurransedyktige i forhold til utenlandske bedrifter både i hjemmemarkedet og i internasjonale markeder. Skjer renteendringene som en følge av innenlandske forhold kan dette gi positive økonomiske effekter på kort og lang sikt. Nå er normalt økonomisk utvikling ganske synkront globalt sett og dermed ofte også rentesettingen. Da blir dette et nullsums spill over tid.

I noen sammenhenger senkes også renten for å bremse uønsket kapitalinngang. Dette har Sveits opplevd noen ganger. På 70 tallet da valutakurser ble flytende og USD falt kraftig mot alle andre valutaer, ønsket mange å flytte penger til Sveits som ble sett på som en sikker havn. En massiv strøm av penger inn i sveitsiske banker, gjorde at CHF styrket seg dramatisk, noe som truet hele den sveitsiske eksportindustri. For å stoppe denne kapitalinngangen innførte regjeringen stadig høyre negativ rente på innskudd i CHF fra utlendinger. På det verste var den negative renten på slike utenlandske innskudd på hele 41% årlig. Enden på visa var at Sveits endte i en kraftig resesjon hvor arbeidsledigheten steg fra 81 personer! til 32 tusen, og det etter at 150 tusen fremmedarbeidere var sendt på dør. Et eksempel på at negative renter ikke nødvendigvis fungerer som planlagt!

Jakten på avkastning

Lavere, ingen eller negativ avkastning i lavrisiko investeringer «tvinger» investorer til å ta større risiko i sine investeringer for å oppnå avkastning. Dette kan gi økt finansiell ustabilitet i økonomien over tid. Svingningene i markedene og dermed også økonomien kan følgelig bli større over tid, høyere topper og lavere bunner. Dette vil kunne sette enda sterkere krav til virkemiddelbruken enn i dag, hvor vi allerede i dag i hvert fall i pengepolitikken har strukket virkemiddelbruken langt.

200702_2_img

Foreløpig litt blandede resultater av negative renter (før Corona-pandemien)

Kort oppsummert er resultatene som følger:

  1. Endringene i sentralbankrentene har fått gjennomslag i markedsrentene
  2. Positivt med økte utlån
  3. Positivt, men til nå beskjeden effekt i makro

Økte ulikheter i samfunnet endrer det politiske landskapet

De ulike myndigheters virkemiddelbruk etter finanskrisen, hovedsakelig gjennom pengepolitikken har gitt fantastisk avkastning i de fleste finansmarkedene de siste 10 årene. Utfordringen er at forskjellen på de som har og de som ikke har, de rike i forhold til de fattige har blitt veldig stor siden 2008/09. Mange av de politiske strømminger og endringer vi har sett de senere år er dels drevet frem av disse store ulikhetene. Hvordan denne ulikheten eventuelt kan bøtes på, er det opp til politikere å løse, hvis det er mulig. Dette er uansett en risiko som vil ligge som et bakteppe for sparere, investorer og finansmarkedene i årene som kommer.

Som vi ser av hva jeg har skrevet over, er det mange krefter som kan virke på mange forskjellige måter og ha forskjellige konsekvenser. Når vi er i en tid hvor virkemiddelpolitikken er til dels på ukjent grunn, er det utfordrende å se hva vi ender opp med.

Som sparer og investor kan det være vanskelig og utfordrende å navigere og finne investeringer som har den riktige kombinasjon av avkastning og risiko.

LES RESTEN AV MINISERIEN OM NEGATIVE RENTER:

NEGATIVE RENTER – HVORDAN OG HVORFOR HAR VI KOMMET DIT?    Negative renter - Del 1 >>>

HVORDAN INVESTERE NÅR RENTENE ER NEGATIVE? Negative renter - Del 3 >>>

Kategorier: Marked og Finans

New call-to-action

Kjetil Gregersen
Skrevet av Kjetil Gregersen

Kjetil er Senior Porteføljeforvalter hos Finansco. Kjetil har lang og variert erfaring fra både porteføljeforvaltning, finansrådgivning og styrearbeid. Kjetil har en MSc i Economics and Business Administration fra NHH. På fritiden liker Kjetil å lese, se på fotball og utforske nye temaer som interesserer han.


Tidligere innlegg