Fond - svar på spørsmålene du egentlig lurer

avatar

Skrevet av Christian Kallevig Arnesen - 19 juni, 2020

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Som formuesforvaltere jobber vi mye med valg av riktig fond til våre kunder, som én del av det som inngår i helhetlig formuesforvaltning. Hva som er riktig fond for hver enkelt er dog individuelt, og avhenger av hvilke mål man har for plasseringer, hva slags risiko man en komfortabel med, hva slags risiko økonomien tåler, behov for likviditet, hvilken tidshorisont man ser for seg og hvilken avkastningsforventning man har. I tillegg bør dette sees i sammenheng med øvrige faktorer, som for eksempel skattemessige hensyn, gjeldende markedssituasjon og forventninger til fremtidig markedsutvikling, og grad av egen involvering. Selv om fond i seg selv er relativt ukomplisert, så krever det både kompetanse og struktur å gjøre de beste valgene, og å følge opp disse.

For hvilke sektorer, geografiske områder og aktivaklasser er indeksfond best og for hvilke burde man bruke aktivt forvaltede fond?

Bare for å ha det klart; indeksfond er også et aksjefond. Risikoen er altså tilsvarende i indeksfond som i et aktivt forvaltet aksjefond, men forvaltningsstilen er annerledes. Og kostnadene er annerledes. Det siste punktet er ikke uvesentlig.

En god tommelfingerregel er at om man ønsker seg brede aksjefond, i effisiente markeder, velger man indeksfond. Eksempler på dette er globale aksjefond, USA-fond og Europa-fond. Her vil nemlig et aktivt forvaltet aksjefond slite med å rettferdiggjøre sin merkostnad fordi de som oftest ikke sitter på et stort nok informasjonsfortrinn i slike markeder. Historisk avkastning viser at dette er tilfellet, og at indeksfond leverer bedre avkastning enn gjennomsnittet av disse aktivt forvaltede aksjefondene.

200619_img4

Om man ønsker spissere mandater, gjerne i sektorer eller geografiske områder med lavere analysedekning, kan aktivt forvaltede fond være et godt valg. Det kan være på norske aksjer, bærekraft eller teknologi. Faktisk viser for eksempel avkastningshistorikken at gjennomsnittet av aktivt forvaltede norske aksjefond slår indeks over tid. Fjoråret var enda et eksempel på det. Man har altså fått bedre avkastning, etter kostnader, ved å generelt velge norske aktivt forvaltede aksjefond fremfor norske indeksfond.

Det er heller ikke alltid at indeksfond faktisk er et reelt sammenlignbart valg. Dette fordi det kanskje ikke finnes indeksfond som dekker akkurat den eksponeringen man ønsker, at indeksfondet ikke dekker det på et tilstrekkelig vis, eller at eksponeringen ikke er tilgjengelig for deg som investor gjennom et indeksfond på de handelsplattformer du benytter.

Andelen som velger indeksfond er økende, også i Norge, og det er bra. Jeg mener at norske fondskunder i enda større grad bør benytte indeksfond fremover. Det kom dog for en liten stund siden statistikk fra det amerikanske aksjemarkedet som viser at indeksfond for første gang har passert aktivt forvaltede aksjefond i forvaltningskapital. En såpass høy andel indeksfond bekymrer meg faktisk litt, men det gir jo også økte muligheter for de aktivt forvaltede fondene til å navigere i terreng hvor færre ferdes.  

Det finnes også såkalte faktorfond, som er en slags mellomting mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond – både mtp kostnadsnivå og forvaltningsstil. Dessverre er det litt for få faktorfond med beviselig god historikk, men Storebrand sitt Multifactor-fond kan med trygghet trekkes frem med positivt fortegn.

Hvordan velger man forvalter? Hvor lang avkastningshistorikk burde man ha?

Når man skal velge forvaltere er det ønskelig med erfaring fremfor lite erfaring, og det er ønskelig med en god avkastningshistorikk fremfor en svak avkastningshistorikk. Allikevel bør man ikke utelukke dem som ikke kan vise til hverken lang erfaring eller god avkastningshistorikk – det kan nemlig være mange grunner til at historien er slik den er. Når vi i tillegg vet at det sjeldent er slik at det er de samme fondene og forvalterne som gjør det godt hvert år, og at investeringstema går i sykler, skal man ironisk nok være litt forsiktig med å velge «fjorårets vinnere» kun på bakgrunn av avkastningshistorikk.

I Finansco har vi om lag 200 forvaltermøter i året. Vi har tatt et standpunkt om at vi ønsker færrest mulig fysiske møter, nettopp for å redusere unødvendig reising og klimagassutslipp, så mye gjøres via telefon og Skype. Slike møter gir oss en bedre forståelse av, og innblikk i, hvordan fondene forvaltes, hvilken analysedekning forvalteren har, hvor porteføljens potensiale og farer ligger, og så videre. Dette er jo tilganger og informasjon som ikke er like lett tilgjengelig for privatpersoner, og derfor en av fordelene ved å bruke en frittstående formuesforvalter.

Man har sikkert hørt eller lest at «historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning». Det kan ha noe for seg å se på historisk avkastning allikevel, men aller best blir det om man klarer å justere dette for flaks, lite relevante referanseindekser, risikotagning og lignende. Man bør også være forsiktig med å legge for mye i avkastningshistorikken om det er skjedd større endringer i forvaltningstemaet. Om fondet har en enkeltforvalter, og vedkomne har sluttet, så faller verdien av avkastningshistorikken.

Om vi graver oss videre ned i hvilke attributter som historisk har vært med på å bidra til meravkastning fra fond og forvaltere ser vi at høyere kvinneandel i forvaltningsteamet er positivt for avkastningen, at forvalteren selv har «skin in the game» er positivt for avkastningen og at fondet holder en konsentrert portefølje er positivt for avkastningen. Skal man velge et aktivt forvaltet fond så ønsker man en forvalter som dekker i hvert fall noen av disse punktene.

200619_img2

Skal man først betale for et aktivt forvaltet fond bør man unngå å ende opp med et fond som leverer indeksnær forvaltning og avkastning. Om fondet har høy såkalt active share betyr det at fondsporteføljen avviker fra innholdet i indeks, som igjen betyr at forvalteren tar klare standpunkter i hvilke selskaper som velges – det er bra, og noe flere bør se etter. Det er også kostnadsforskjeller mellom de ulike aktivt forvaltede fondene, og det skal man være obs på. I tillegg får vi, for våre kunder, tilgang til rabatterte fondspriser, som igjen gjør at kostnadsforskjellene mellom aktivt forvaltede aksjefond og indeksfond blir mer begrenset. Altså er kostnadsforskjellene mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond ganske mye større for privatpersoner som ønsker å handle fond på egenhånd, kontra å benytte en frittstående formuesforvalter.

Er det bedre å ha 2-3 globale fond eller en rekke ulike fond med fokus på ulike sektorer, geografi, etc.?

For våre kunder er vi glade i en kombinasjon av flere ulike fondstyper, også fordi det er på denne måten at man får tilpasset dette til de mål man har for plasseringen. Indeksfond bør utgjøre en stor del av en fondsportefølje, da den gir bred eksponering til en lav kostnad. Kombinerer man dette med ett eller noen få spissede fond, eller andre aktivaklasser, er man generelt godt rustet som fondsinvestor vil jeg påstå. I Finansco har vi gjort en tung satsning på bærekraftige investeringer de seneste årene. Vi ser at det er FinanscoImpact og FinanscoHøyrente som vokser klart mest – både i avkastning, og i nye kunder og kapital.

Om man først skal velge mellom å enten gå bredt i noen globale indeksfond eller om man selv skal sette sammen en fondsportefølje av fond med fokus på ulike sektorer, temaer, geografiske områder osv er fallhøyden størst ved sistnevnte. Diversifiseringen er faktisk også større om man velger ett indeksfond, gjerne et som inkluderer hele verden, fremfor å velge 5-10 spissede fond. Og diversifisering er som kjent markedets eneste gratislunsj.

Hvor viktig er kontinuitet, når det gjelder enkeltforvaltere?

Kontinuitet er meget viktig når det kommer til forvaltere av aktive fond. Som et reelt eksempel å trekke frem er da Finansco anbefalte salg av Storebrand Vekst i mai 2017 – også dekket av blant annet Finansavisen. Fondet hadde frem til da hatt stor suksess med gode avkastningstall over tid, og det var ingenting i historikken som skulle tilsi at man burde selge fondet – snarere tvert imot. Vi mente allikevel at denne historikken «tilhørte» forvalter Andreas Lorentzen i mye større grad enn Storebrand som konsern. Da det ble kjent at Lorentzen slutter som forvalter, reagerte vi umiddelbart med en salgsanbefaling til våre kunder. Det skulle vise seg å være en meget godt timet salgsbeslutning ettersom fondet i de kommende 6-8 månedene falt ganske mye, og endte året 21 % bak referanseindeksen. Som fondsinvestor må man altså hele tiden følge med, og agere basert på endringer og ny informasjon. Det er ofte særlig tiden det kreves for å gjøre denne oppfølgingsjobben mange ikke har eller tar seg.

Nå skal det også sies at Storebrand Vekst i 2019 kom inn i våre kunders porteføljer igjen, og var en stor bidragsyter til avkastningssuksessen i 2019 med sin knallavkastning.

200619_img1

Burde man ha enkeltforvaltere eller forvaltningsteam?

Om fondet forvaltes av et forvaltningsteam eller en enkeltforvalter er ikke isolert sett noe beslutningskriterium for oss. Det er fordeler med begge, som for eksempel tilgangen til informasjon og muligheten til å prosessere informasjon for et forvaltningsteam, men en enkeltforvalter kan jo også støtte seg på et stort analysekorps. Er det «kun» en enkeltforvalter som forvalter fondet betyr det kanskje at fondet er mindre av størrelse, og mindre fond har en annen fleksibilitet i valget av selskaper enn det store fond har. De mindre fondene kan handle i selskaper som de store fondene sannsynligvis ikke kan, eller de kan ta en betydelig større andel av fondet i slike selskaper.

Hvordan luker man ut dem som bare har hatt flaks i en periode?

Dette er nok enklere om man har en profesjonell tilnærming til fondsvalg. For de fondene vi mener er aktuelle for våre kunder gjør vi attribusjonsanalyser av disse. På den måten kan vi se nettopp hva som er årsaken til forvalterens meravkastning for en periode. Om det viser seg at det sannsynligvis er ned til flaks vil vi ikke velge dette fondet. På samme måte finner man også, gjennom en slik attribusjonsanalyse, fond som leverer gode resultater basert på dyktighet. Selv om det er bedre å være med dem som har flaks enn dem som ikke har flaks, vil det nok lønne seg i lengden å velge dyktighet fremfor flaks.

Andre råd mht valg av verdipapirfond (ikke bare aksjefond)?

Ikke velg fond utelukkende basert på ett kriteria. Da mister man fokus på det større bildet. Vær opptatt av kostnader, vær opptatt av skatt, vær opptatt av risiko, vær opptatt av hvilke mål du har for sparingen, og vær opptatt av oppfølging, men for all del se dette i sammenheng. Da ender man kanskje opp med flere porteføljer, av ulik risikosammensetning, og med ulike karakteristika.

Jeg er også mye mer imponert over en som har gjort et grundig forarbeid, som har satt en god formuesplan, og som ender opp med 8 prosent årlig avkastning på den totale plasserbare kapitalen sin, enn en som plutselig treffer blink med en enkeltaksje og gjør 150 prosent avkastning på det som viser seg å være en liten del av sin plasserbare kapital. Morsomt nok er det oftest sistnevnte som roper høyest og skryter mest av seg selv.

Jeg vil også tilføye at det å beholde langsiktig kapital på bankkonto er en investeringsbeslutning. Den er ikke spesielt god, med det er fortsatt en investeringsbeslutning. Det samme er det når man velger å ikke bytte ut et fond eller en forvalter – man sier da i praksis at dette er fortsatt vurdert som det beste fondet av alle sammenlignbare fond. I sistnevnte punkt er det mange som er sløve. Noen av de største aksjefondene i Norge har en avkastningshistorikk som er så svak at fondet og fondskundene taper mot indeks i 9 av 10 år. Da skulle man tro at fallhøyden for å bytte dette fondet med et annet ville være ganske så lav. Allikevel er det urolig mange som ikke gjør dette byttet – forstå det den som kan. Mulig de trenger en bedre formuesforvalter.

Når skal man kjøpe fond?

«Time in the marked beats timing the marked” er et velkjent finanssitat som viser til at man oppnår høyere avkastning ved å ha tid i markedet heller enn å forsøke å treffe med kjøpstidspunktet.

Mange er opptatte av å skulle forsøke å «time» fondskjøpet sitt, og mange tviholder på de risikoelementer man kan finne som begrunnelse for at det er bedre å vente med fondskjøpet enn å gjøre det nå. Det finnes alltid en unnskyldning for å ikke komme i gang med fondsplasseringen, om det er slik at man er på søken etter grunner til det. Avkastningen man får i aksjemarkedet er nemlig premien for den (kortsiktige) risikoen man som investor påtar seg. Uten risiko blir det heller ingen premie.

200619_img3

Markedsoppgang dør heller ikke av alderdom. Ei heller er den siste oppfinnelsen eller nyvinningen bak oss. Så lenge det er langsiktig verdiskapning i samfunnet og næringslivet vil aksjemarkedet stige over tid. Kortsiktige markedsfall må vi bare leve med, og vi trøster oss med at de er forbigående. Så lenge man har en god formuesplan for sin egen eller familiens økonomi blir det lettere å forholde seg rasjonelt til slike bevegelser. Investordisiplin er nemlig betydelig enklere i teori enn i praksis, og forskning (Dalbar, 2018) viser at investorer flest kommer bedre ut om slike beslutninger settes bort til eksterne og kompetente formuesforvaltere enn om man tar dem selv.

Hvordan vurderes risikoen i verdipapirfond?

Risiko er ikke nødvendigvis negativt. Det som er viktig med risiko er at man forstår hva risikoen er og at man som investor er komfortabel med denne risikoen. Man må også vurdere om man får nok avkastning relativt til den risikoen man har tatt. Det er dette som er risikojustert avkastning.

Risikoen er ulik avhengig av hva slags verdipapir man ser på. Man kan få alt fra høy til lav risiko, men det er også ulike måter å definere risiko på. Om det er risiko for verdisvingninger man ønsker å begrense er bankkonto fornuftig, og aksjefond ufornuftig. Aksjer og aksjefond svinger nemlig betydelig mer i verdi enn penger på bankkonto. Obligasjonsfond svinger noe mer enn bankkonto, og høyrentefond og kombinasjonsfond svinger noe mer enn obligasjonsfond.

Om man med risiko tenker på å redusere sannsynligheten for tap, noe jeg tror er et bedre og mer praktisk mål på risiko, så har bankkonto ganske høy risiko for tap av kjøpekraft. Har man lang tidshorisont er risikoen (for å tape kjøpekraft) ved å plassere i aksjefond mye mindre enn å plassere på bankkonto.

Dette er noe som bør være til ettertanke og vurdering for dem som i dag har langsiktige midler på bankkonto fremfor i verdipapirer. Hva er disse bekymret for? Hvis de er bekymret for å tape penger er ikke bankkonto et spesielt godt valg for langsiktige penger.

Oppfølging av kostnadsfokus

Et økende fokus på fondsforvaltningskostander er bra. Dette har resultert i at flere banker og forvaltere har satt ned prisen noe, som f.eks DNB og Sbanken, som igjen kommer fondskundene til gode.

Studier fra USA (bl.a. Dalbar, 2018) viser at den største årsaken til at fondsinvestorer flest oppnår dårligere avkastning enn hva markedet gir er grunnet egen investoradferd. Sagt med andre ord; man gjør mest skade på egen avkastning selv, fordi man tror man gjør bedre investeringsvalg enn det som er realiteten. Faktisk er det bevist at man selv påfører et tap på egen avkastning på 1,50 % årlig i gjennomsnitt sammenlignet med hva markedet gir. Om man da i tillegg unødvendig velger dyrere aktivt forvaltede fond når man burde valgt indeksfond, er det mange av oss formuesforvaltere som river oss i håret på vegne av slike fondsinvestorer.

Jeg har i en tidligere sak i Finansavisen uttalt at «tålmodighet er lettere i et regneark enn i en vanlig hverdag», og det er nettopp med referanse til at det for de fleste fondsinvestorer er enklere å være rasjonelle i teorien enn det som viser seg i praksis. Her hadde nok mange hatt god bruk for kompetansen og tiden til en frittstående formuesforvalter. «Familien» av ulike frittstående formuesforvaltere er ikke veldig stor, men vi ser en sterkt økende interesse for våre tjenester, både hos oss i Finansco og våre like.

Kategorier: Fondsparing

New call-to-action

Christian Kallevig Arnesen
Skrevet av Christian Kallevig Arnesen

Christian er partner og senior formuesforvalter hos Finansco. Han sitter i ledergruppen, og har også et ansvar for markedsaktiviteter. Christian blir ofte brukt i media som ekspert innen ulike finansrelaterte tema. Han har arbeidet hos Finansco siden 2009, og har omfattende erfaring innen investeringsstrategier og ledelse. Christian har en master i økonomi, med fordypning i finans, fra Heriot-Watt University, UK.


Tidligere innlegg