For 2023 øker formuesskatten nok en gang i form av økt sats og reduserte formuesrabatter. De fleste av oss betaler ikke formuesskatt – omtrent 14 % av norske skatteytere må betale formuesskatt – men når økte skatter fører til at formuer, bedrifter og risikokapital flytter ut av landet, taper vi alle på det.
Hvilke skatteendringer er det nå som har fått begeret til å renne over for landets rikeste, og hvilke skatteendringer er det resten av oss må passe på?
I denne artikkelen ser vi nærmere på beregning av formuesskatt.
En liten by i Sveits
Det var få som hadde hørt om Lugano for ett eller to år siden, men det siste halvåret har den lille byen stadig vært omtalt i norsk presse. Grunnen er at 40-50 % av Norges virkelig rike nettopp har flyttet til Lugano og tilsvarende byer i Sveits i løpet av denne perioden, og både DNB og Nordea har uttalt at flere hundre av deres kunder vurderer det samme.
Hvorfor?
Jo, det pekes blant annet på endrede skatteregler, og da særlig uforutsigbarheten i disse. Endringene i formuesskatten trekkes frem som ett av punktene, og vi skal her se nøyere på nettopp dette. Som en konsekvens av utflyttingene blir kanskje forskjellene blant rike og fattige relativt sett mindre, men Norge blir totalt sett litt fattigere.
At det på sikt kan være problematisk for norsk næringsliv at risikokapital og gründerspirer får fotfeste i Sveits fremfor Norge er en diskusjon for et annet fora enn dette, men det er definitivt en diskusjon som er verdt å ta.
Har formuesskatten ønsket virkning?
I tillegg til å gi inntekter til det offentlige, skal formuesskatten bidra til omfordeling av formue til «bruk for fellesskapet». Denne skatten ilegges enkeltpersoner med formue over en viss verdi, gjerne gjennom investeringer i næringslivet. Sistnevnte gruppe står for omkring halvparten av inntektene fra formuesskatten.
Sannsynligvis er ikke denne ordningen like effektiv i praksis som idealet en gang var, sett fra et økonomisk perspektiv. Selv om man må betale formuesskatt betyr det ikke at man har likviditet eller overskudd til å betjene den i praksis. Eksempler på dette er enken som arver et stort hus, men som er minstepensjonist. Eller hotelldriften som går med underskudd, men hvor eierne fortsatt defineres som å ha formue.
Formuesskatt har derfor til tider vært et opphetet og engasjerende tema i samfunnsdebatten, og dagens situasjon bekrefter nettopp dette.
Kilde: SSB, statsbudsjettet, Norsk Industri
Formuesskatten oppsummert
Selv om formuesskatt kan skape et bredt engasjement, er det viktig å understreke at de fleste av oss ikke er i posisjon til å betale formuesskatt på grunn av bunnfradraget. For det andre er ofte en stor andel av formuen bundet opp i (primær)bolig. I tillegg har vi generelt høy gjeld.
Debatten vil bølge omkring dette temaet, men man må uansett forholde seg til vedtatt lovgivning, der vi til stadighet ser nye skjerpelser.
Formuesskatten er skatt på skattebetalerens netto formue. Det vil altså si verdien av eiendelene dine, minus gjeld. Eiendeler kan være primærbolig, andre eiendommer, penger i banken, aksjer, fond eller andre type plasseringer. De ulike formuesobjektene formueverdsettes ulikt (se tabell for verdsettelse), og man har også et bunnfradrag som spiller inn.
Netto formue beregnes ved å trekke all gjeld fra bruttoformuen, og deretter trekke fra et bunnfradrag på 1,7 MNOK (samlet 3,7 MNOK for ektefeller) fra samlet formuesverdi. Bunnfradraget er det samme for 2023 som det var for 2022. Nettoformuen beskattes med 0,95 prosent for inntektsåret 2022.
Skattesatsen på 0,95 prosent er todelt. Fordelingsnøkkelen er slik: 0,70 prosent går til kommunen og 0,25 prosent går til staten, hvor sistnevnte er en økning på 0,1 %-poeng fra 2021. For 2023 øker denne satsen med ytterligere 0,05 %-poeng.
Se tabell under over skatte- og avgiftssatser for formuesskatten, hvor også endringene for 2022 fremkommer:
Les mer om hvordan FInansco kan bistå med formuesforvaltning
Ulik verdsettelse av ulike formuesobjekter
Man beregner i utgangspunktet formuen til omsetningsverdi/markedsverdi, men det er ulike verdsettelsesregler for ulike formuesobjekter. De seneste årene har verdsettingsrabatter på «arbeidende kapital» økt.
Dette betyr at aksjer, aksjefond og næringseiendom får en lavere verdi når formuen skal beregnes nå, enn hva som har vært praksis tidligere. Utviklingen har altså snudd. Etter at den nye regjeringen tok sete, er disse rabattene vedtatt redusert.
Verdsettelse av ulike formuesobjekter:
Hvordan føres de store formuespostene i skattemeldingen?
Når du nå skal kontrollere skattemeldingen din, så husk at det er 2022-reglene som skal legges til grunn for beregningen av skatt for 2022.
De endringer for formuesskatten som nå er vedtatt av Støre-regjeringen, trer først i kraft for inntektsåret 2023.
Les mer om hva Finansco kan bistå med innen regnskap og forretningsførsel
Primærbolig
Tips 1: Sjekk at formuesverdien på primærbolig ikke er høyere enn 30 prosent av markedsverdien, under temaet «Bolig og eiendeler > Bolig og eiendom».
Du kan bare ha én primærbolig; normalt vil dette være der du har din folkeregistrerte adresse. Unntaket kan være hvis vedkomne ikke bor der pga. alder, helsemessige grunner, beordring etc.
Vær oppmerksom på praksis rundt fastsettelsen av verdien. Formuesverdien på egen bolig fastsettes med 25 prosent av markedsverdien, og markedsverdien beregnes fra SSBs boligprisstatistikk for tilsvarende boliger i området du bor.
Dersom beregnet formuesverdi overstiger 25 prosent av markedsverdi, kan du kreve formuesverdien nedsatt ved å dokumentere korrekt formuesverdi.
Fritidsbolig vs. sekundærbolig
Tips 2: Sjekk at fritidsboligen din faktisk er registrert som fritidsbolig, og ikke sekundærbolig, under temaet «Bolig og eiendeler > Bolig og eiendom». Formuesrabatten på fritidsboliger er nemlig betydelig høyere enn for sekundærbolig.
Formuesverdien til fritidsboliger verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi. Dette beregnes lokalt, og ikke utfra SSBs boligstatistikk. Du kan ha flere fritidsboliger der alle verdsettes opptil 30 prosent av markedsverdien. Boligen må benyttes til fritidsformål av den skattepliktige, og være regulert som fritidsbolig.
Her regnes da annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig. Formuen verdsettes etter samme modell som primærbolig, men formuesverdien er 95 prosent av markedsverdien for 2022.
Blir formuesverdien for høy, kan verdien kreves redusert til markedsverdi ved fremleggelse av dokumentasjon på korrekt verdi.
Næringseiendom
Formue i næringseiendom vurderes etter en egen beregning for utleieverdi, som antas å gjenspeile markedsverdien. Formuesverdien er 75 prosent av beregnet utleieverdi (for 2022, og endres til 80 prosent for 2023). Dette er opp fra 55 prosent for 2021. Dersom eiendommen ikke er utleiet, men benyttes av eieren selv, skal det gis et fradrag på 10 prosent av beregnet kvadratmeterleie.
Dersom verdien blir for høy grunnet bruk av sjablongregler (noe den ofte blir), kan den kreves nedsatt ved takst. Her kan det legges til at sjablongen (kapitaliseringsfaktoren) er lik for hele landet, og treffer best på de store byene. Resten av landet kommer ofte dårlig ut, og man må vurdere om det lønner seg å innhente takst for å få satt ned formuesverdien. Det forutsetter at formuesskattebesparelsen er høyere enn kostnaden ved å innhente takst.
I utgangspunktet er det eiendommens reelle status ved utgangen av inntektsåret som skal være avgjørende for hvilke regler for fastsetting av formuesverdi som skal anvendes. Dersom man selv har tatt i bruk inntil nå utleid eiendom i desember, fører dette til endring av status for hele ligningsåret.
Eies næringseiendommen gjennom et AS oppnår man ikke formuesrabatt på både aksjene som eies privat og eiendommen. Da er det kun formuesrabatten på aksjene som gjelder.
Aksjer og fond
Tips 3: Sjekk at formuesverdiene for aksjer/aksjefond, under temaet «Finans > Verdipapirfond» og «Finans > Aksjer». Det sjekkes mot årsoppgaven fra kontofører/forvalter.
Verdipapirfond:
Fond med en aksjeandel på minimum 80 prosent klassifiseres som aksjefond, som igjen gir lavere formuesverdi ved beregning av formuesskatt. For inntektsåret 2022, legger man her inn 75 prosent av markedsverdien som formuesverdi. Dette grunnet verdsettingsrabatter for aksjefond (og aksjer).
Fond med en aksjeandel på 20-80 prosent klassifiseres som kombinasjonsfond. Aksjeandelen og renteandelen gir ulik verdsettelse for formuesskatt, og aksjeandelen ved årsskiftet er da med på å definere hvor stor verdsettelsesrabatten blir samlet sett. Sjekk årsoppgaven.
Fond med en aksjeandel på under 20 prosent klassifiseres som rentefond, og vil formueverdsettes til 100 prosent av verdien.
Aksjer:
Børsnoterte aksjer og unoterte (ikke-børsnoterte) aksjer har ulikt grunnlag for verdsettingen i skattemeldingen:
- Børsnoterte aksjer verdsettes til børskurs ved årsskiftet, og reduseres deretter til 75 prosent av denne markedsverdien for inntektsåret 2022.
- Unoterte aksjer verdsettes likt med selskapets skattemessige formuesverdi ved årsskiftet. Selskapets formuesverdi er ofte lavere enn markedsverdi, men kan i enkelte tilfeller være høyere. I så fall skal ikke formuesverdien justeres ned til markedsverdi. Det er andre regler ved ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper.
Livssituasjon og fradrag
Tips 4: Dersom det har skjedd endringer i din livssituasjon er det sannsynlig at dette påvirker hvilke fradrag du har rett til og hvor mye du skal trekkes i skatt – også formuesskatt. Eksempler på dette kan være endret familiesituasjon, bosted, arbeidssted, og lignende.
Da finnes det muligheter for redusert formuesskatt og økt avkastning fremover.
Dersom man ønsker å redusere sin formuesskatt, kan man gjøre dette ved å flytte midler fra formuesobjekter med høy formuesverdsettelse – som bankinnskudd og sekundærbolig – til formuesobjekter med lavere formuesverdsettelse – som aksjer, aksjefond, mer verdifull primærbolig, fritidseiendom eller kunst.
- Aksjer og aksjefond: verdsettingsrabatt på 20 prosent for 2023. Gir i tillegg en god avkastningsforventing.
- Primærbolig: høy verdsettingsrabatt. Ved å oppgradere eller kjøpe mer verdifull primærbolig øker man andelen av sin formue i primærbolig, som igjen reduserer formuesgrunnlaget. Merk at dette kan gi økt eiendomsskatt.
- IPS: innestående midler i IPS (Individuell pensjonssparing) teller ikke med i grunnlaget for formuesskatt, men innskudd begrenses oppad til kr 15.000 pr år (tidligere kr 40.000).
- Innbo: kjøp av innbo reduserer formuesskatten, hvor man i praksis ofte ender opp med null formuesskatt for slike gjenstander.
- Kunst: det betales ikke formuesskatt på kunst som har en forsikringsverdi på under én million kroner, gitt at kunsten «henger på veggen» (og dermed er innbo) og ikke ligger i en safe eller i annet depot.
Slike tilpasninger kommer sjeldent uten endring i verdisvingninger, men til gjengjeld er den langsiktige verdiutviklingen og avkastningen normalt også høyere – særlig i aksjer og aksjefond, men også i fast eiendom og visse kunstobjekter.
Vær dog oppmerksom på at en stor vekt på fast eiendom, fritidseiendom eller kunst, ikke gir noen løpende likvid avkastning som tilskudd til familieøkonomien. Det kan også medføre økt eiendomsskatt. For dem som er opptatte av en uttaksplan med faste uttak, egner likvide fondsplasseringer seg bedre.
Vil økt gjeld gi lavere formuesskatt?
Nei, ikke nødvendigvis. Tar man opp gjeld for eksempelvis å kjøpe aksjefond, reduseres formuesverdien av aksjefondene med 20 prosent for 2023, men gjelden reduseres med tilsvarende formuesrabatt.
Effektene av dette utligner normalt hverandre med tanke på formuesskatt. Man får imidlertid fradrag på gjeldsrentene, høyere avkastningsforventning enn lånerenten, og større verdisvingninger.
Vær selektiv
Det finnes altså muligheter for både redusert formuesskatt og høyere avkastning for dem som er komfortable med verdisvingninger.
Man skal likevel være selektiv dersom man gjør slike disposisjoner. Å reallokere midler fra bankkonto til aksjefond eller kunst gir god mening hvis man er ute etter lavere formuesskatt, men om man i tillegg er ute etter bedre avkastning må man også velge riktige aksjefond og riktig kunst.
Å allokere midler fra bankkonto til rentefond reduserer ikke formuesskatten, men det øker avkastningsforventningen. Direkteavkastningen i en del rentefond er nå på 5-10 prosent, og det er attraktivt med tanke på begrenset risiko i rentefond kontra aksjefond.
Er man ute etter plasseringer hvor man kan legge opp til faste uttak, er også likviditet i plasseringen viktig. Dette gjør verdipapirfond mer aktuelt enn mer verdifull primærbolig, fritidsbolig eller kunst.