Høyrentemarkedet og risiko

avatar

Skrevet av Kjetil Gregersen - 16 oktober, 2020

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Høyrentemarkedet – får du betalt for risikoen nå?

Jeg har i et tidligere blogginnlegg gitt en innføring i hva høyrentemarkedet er og hva som er de viktige kjennetegnene for dette markedet. I tidligere nevnte blogginnlegg snakker jeg en god del om risiko. I dette blogginnlegget fokuserer jeg både på den avkastning som høyrentemarkedene kan gi og tydeliggjør samtidig risikoen i dette markedet i forhold til andre finansmarkedet, spesielt aksjemarkedet.

Basert på historiske tall er det mer naturlig å sammenligne høyrentemarkedet med aksjemarkedet både med hensyn på risiko og avkastning, enn de øvrige delene av kredittmarkedet. Det vil jeg illustrere nedenfor

I finansmarkedene ser man vanligvis de ulike delmarkedene langs en akse mellom avkastning og risiko. Jo høyere historisk og forventet avkastning er, desto høyere er risikoen. Det finnes ingen gratis lunsj - hvor det er mulig å øke avkastningen uten å øke risikoen. Den eneste gratis lunsj som det er mulig å få i finansmarkedene er ved å ha en veldiversifisert portefølje av ulike plasseringer.

201016_graph

Kilde: BNP Paribas

Bruker vi grafen over, så ville aksjer være plassert øverst til høyre i grafen, med størst potensiell avkastning og tilvarende høyest risiko, mens solide kredittpapirer ville ligget langt nede til venstre i grafen. Høyrentemarkedet ville ligge mye nærmere aksjemarkedet, både avkastnings- og risikomessig.

Historikk

Ser vi på det globale høyrentemarkedet så ser vi at for hele den perioden som jeg har data (fra 1990), så har faktisk global høyrente gitt betydelig høyere avkastning en globale aksjer, målt i samme valuta. Dette gir nok et litt feil bilde, da det globale høyrentemarkedet har hatt fordel av det kraftige fallet i lange renter siden 1990 og frem til i dag. Dette har ikke noen med kredittrisiko å gjøre. Perioden fra 2010 og frem til reflekterer vel i større grad avkastning som følge av kredittrisikopremie i høyrentemarkedet i forhold til globale aksjer. I denne perioden har globale aksjer gitt ca. 8,75% årlig mot 6,75% for globale høyrenteobligasjoner. Risikojusterer vi avkastningen for begge, kommer faktisk høyrentemarkedet fortsatt best ut, og dette mener jeg er en riktigere måte å se det på.

For det norske/nordiske høyrentemarkedet har jeg kun data fra slutten av 2012 og frem til nå. Her er har norske aksjer gitt 9% årlig avkastning og norsk/nordisk høyrente gitt 5,5% årlig avkastning. Også risikojustert kommer aksjer bedre ut enn høyrente. For denne perioden er forholdet det samme for globale aksjer og renter, så dette er nok mer periodespesifikt, enn at det er vesentlige forskjeller mellom globale aksjer og høyrenter og norske/nordiske aksjer og høyrenter.

Tabellen under viser årlig avkastningen for hhv. globale høyrenter og globale aksjer for ulike perioder fra 1990 og frem til i dag.

201016_table-1

En annen måte å tallfeste risiko på, er hvor mye de ulike markedene faller fra topp til bunn i negative markeder. Dette kalles Max Drawdown (max DD) på stammespråket. I Finansco synes vi dette måltallet er bra, fordi vi vet at når markedene er negative og faller mye, så er det lett å handle i panikk og gjøre feil i porteføljen. Vet man hva som er i vente, så opptrer man kanskje mer rasjonelt? Tabellen under viser som et eksempel hvor mye globale aksjer og høyrente falt fra topp til bunn under henholdsvis Finanskrisen og tidligere i år under starten på COVID19-pandemien. Jeg viser også tilsvarende tall for det norske markedet. Tabellen viser både at høyrentemarkedet faller mindre enn aksjer under markedskrasj, men også at det ikke er skjermet i slike perioder. Så sammenligningen til aksjemarkedet er relevant.

201016_table-2

Høyrentemarkedet i dag – fortsatt attraktivt?

Kredittspreader og risikopremier gikk til himmels i mars, spesielt i Norge hvor en meget svak kroneutvikling kom på toppen av den generelle kredittspreadutgangen globalt. Siden den gang har kredittspreadene kommet inn og det har vær en hyggelig reise for de investorene som kom seg med på høyrentetoget da det begynte å gå i månedsskiftet mars-april.

Ser jeg på hvor kredittpåslaget for globale høyrenteobligasjoner er nå i forhold historikken de siste 20 årene, som vist nedenfor, så ser jeg at kredittspreaden nå ligger på det historisk snitt for de siste 20 årene. Dette synes jeg er attraktive nivåer både i forhold til høyrentemarkedets egen historikk, og ikke minst i forhold til risikopremien i andre plasseringsalternativer.

For globale høyrenter er den effektive renten nå på noe under 6%, mens den i Norge/Norden ligger på ca. 7-7,5%. Begge tall før evt. kredittap i porteføljen. Dette synes jeg fortsatt er attraktiv i forhold til alternative plasseringer

Til slutt en liten oppsummering av hva jeg har prøvd å få frem i denne bloggen

  • Høyrentemarkedet er et plasseringsalternativ som er nærmere aksjemarkedet enn andre plasseringsalternativer med tanke på avkastning og risiko. Ikke minst når man ser på risikojustert avkastning i de markedene hvor historikken er tilstrekkelig lang
  • Etter en betydelig inngang i kredittspreader etter markedskollapsen i mars, er risikopremien fortsatt interessant i det norske og nordiske høyrentemarkedet. Internasjonalt ser vi nivåer på historisk snitt
  • Løpende avkastning er attraktiv i forhold til egen historikk og alternative plasseringer
  • Risikopremien/spreadene varierer mye over tid. Vær bevisst på dette og varier allokeringen til dette markedssegmentet i forhold til nivået på kredittspradene.

Kategorier: Fondsparing

New call-to-action

Kjetil Gregersen
Skrevet av Kjetil Gregersen

Kjetil er Senior Porteføljeforvalter hos Finansco. Kjetil har lang og variert erfaring fra både porteføljeforvaltning, finansrådgivning og styrearbeid. Kjetil har en MSc i Economics and Business Administration fra NHH. På fritiden liker Kjetil å lese, se på fotball og utforske nye temaer som interesserer han.


Tidligere innlegg