Hvordan forstå markedsprisingen?

avatar

Skrevet av Christian Kallevig Arnesen - 15 oktober, 2021

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Dette blir nok et litt mer nerdete innlegg enn det jeg normalt skriver. Jeg har nylig skrevet om effekten av diversifisering – både her i Finanscobloggen og bidratt til en artikkel på temaet i Finansavisen om effekten av diversifisering, og da er jo den noe mer tekniske bakgrunnen nettopp markedsprising. Da er det relevant å se dette ikke bare i absolutte termer, men også relative.

Bakgrunnsinformasjon

Dette blir muligens litt nerdete bakgrunnsinfo – beklager det.

Man kan trekke noen ulike konklusjoner om markedets prising avhengig av hvilke prisingstall og hvilke tidsperioder man skuer tilbake på, uten at det betyr at disse alene er gode timingverktøy av den grunn.

Å se på «pris delt på bokførte verdier» (P/B) er kanskje den mest utbredte. Å se på «pris delt på inntjening» (P/E) er et annet alternativ.

Problemet med å kun bruke P/B er jo at det er en mindre presis, og en simplere, variabel. P/E er langt fra perfekt den heller, når sant skal sies, men det er i all hovedsak disse som florerer i media når noen skal kommentere markedsprisingen. Uansett er risikoen for å bomme høyere hvis man lener seg for mye på ett av disse prisingstallene i en vurdering om markedet er for dyrt eller bare dyrt.

Er man ute etter et prisingstall på dagens markedssituasjon isolert sett er vel kanskje P/E mest spennende å se på. For da ser man hva implisitt earnings yield er - altså hva selskapenes fundamentale verdiskapning er - i forhold til sin markedspris. P/B kan jo brukes det også, men å vite at et selskap for eksempel er priset til 2,1 ganger sin bokverdi forteller jo ikke mye om avkastningspotensialet fremover. Ikke før man kan sammenligne det historisk.

I Finansco bruker vi ellers mye Shiller P/E, som er en variant av P/E, men hvor man bruker et snitt av inntjeningen (E) siste 10 år (justert for inflasjon) heller enn å bruke kun siste 12 mnd (som i tradisjonell P/E). Disse tre, P/B, P/E og Shiller P/E, får mer tyngde om de sees i sammenheng enn om de sees hver for seg.

211014_1200x450

Dagens P/B og P/E opp mot sine historiske nivåer

Vil man se disse prisingstallene opp mot sine historiske nivåer er nok både P/B og P/E (og eventuelt Shiller P/E) greie parametere å se på.

Oslo Børs har nå en P/B på 2,1 sammenlignet med et historisk gjennomsnitt1) P/B på 1,7. For den amerikanske aksjeindeksen S&P500 er P/B nå på 4,7 sammenlignet med et historisk gjennomsnitt* P/B på 2,9. Den brede aksjeindeksen MCSI World ACWI har en P/B på 3,0 mot et historisk gjennomsnitt* på 2,3.

1) siden 2005

Ser man på P/E får man for S&P500 en P/E på 27,1 mot et historisk gjennomsnitt2) på 16,9. Og for Verdensindeksen er P/E nå 23,2 opp mot et historisk gjennomsnitt3) på 20,3.

2) siden 1954
3) siden 1995

211014_graph1Graf 1: Endring i P/B for Oslo Børs siste 12 mnd.

211014_graph2Graf 2: Endring i P/B for S&P500 siste 12 mnd.

211014_graph3Graf 3: Endring i P/B for Verdensindeksen (MSCI World ACWI) siste 12 mnd.

Mange tall og grafer, beklager det, og tallene i seg selv gir kanskje ikke så mye mening for mange, men samlet sett viser de i hvert fall at dagens aksjemarked er priset et stykke over normalen. Det er jo verdt å ta med seg.

Så kommer cruxet

Problemet med alle disse parameterne er at de i dag, sett opp mot historiske nivåer, er høye, men historisk sett var også risikofri rente da kanskje 5 – 6 %. Det kan derfor også være slik at det er naturlig at disse variablene skal være høyere nå enn før.

Så kan man jo også kanskje si at investorene ikke var fult så gjennomtenkte i 1999 som de generelt er i dag. De investerte da i risikofylte selskaper med en earnings yield på for eksempel 5 % når de kunne få 6 % «risikofritt» i banken (i 1999 og 2000). I dag får man som kjent i praksis 0 % i banken – så nå eier i hvert fall folk aksjer og kredittobligasjoner (og eiendom) fordi at det ikke finnes fullgode alternativer. Også kjent som TINA – There Is No Alternative.

En gjennomarbeidet formuesplan

De er av dere som leser dette, som også er Finansco-kunder, vet at vi bruker mye tid i forkant av et kundeforhold til å komme frem til en god formuesplan. En formuesplan gir struktur til porteføljeoppfølgingen og gjør at man kan ta bedre grep underveis. Formuesplanen blir som et arbeidsdokument som stadig oppdateres av oss ved endringer – enten hos kunden ellers i markedet. Så når markedet nå er priset på en høyere nivå enn for 3 eller 5 år siden, så er formuesplanen et fint verktøy for å tilpasse risikotagningen fremover.

En formuesplan gjør det også lettere å sette riktig portefølje til de ulike sparemålene man skulle ha. Det kaller vi målbasert formuesforvaltning.

Ikke kunde enda?

Legg igjen dine kontaktdetaljer via linken under, så kan vi i dialog med deg komme frem til et godt utkast til en formuesplan - kostnadsfritt og uforpliktende. Det er et fint sammenligningsgrunnlag opp mot slik du er plassert i dag.

Kategorier: Marked og Finans

New call-to-action

Christian Kallevig Arnesen
Skrevet av Christian Kallevig Arnesen

Christian er partner og senior formuesforvalter hos Finansco. Han sitter i ledergruppen, og har også et ansvar for markedsaktiviteter. Christian blir ofte brukt i media som ekspert innen ulike finansrelaterte tema. Han har arbeidet hos Finansco siden 2009, og har omfattende erfaring innen investeringsstrategier og ledelse. Christian har en master i økonomi, med fordypning i finans, fra Heriot-Watt University, UK.


Tidligere innlegg