Hvordan innrette en portefølje mer defensivt?

avatar

Skrevet av Christian Kallevig Arnesen - 13 oktober, 2021

TILBAKE TIL ALLE INNLEGG >>>

Mange av dem som har startet med investering de siste 10 årene har egentlig ikke opplevd et stort, vedvarende markedsfall. Markedsfallet i 2008 (finanskrisen) var kanskje et unormalt brutalt markedsfall, men sannsynligvis mer lærerikt enn markedsfallet i feb/mars 2020 som i grunn nesten var over før det hadde begynt. Med en slik 10-års periode bak seg er det lett å bli både fartsblind og historieløs, men det vil være en dyrekjøpt lærdom om man venter til neste store markedsfall for å lære hvordan man bør håndtere slike.

All time highs

Med aksjemarkeder på «all-time highs», og en amerikansk sentralbank (Fed – Federal Reserve) som i lang tid har pøst penger ut i markedet ved å støttekjøpe verdipapirer, er det naturlig å tenke at man bør være litt høyderedd nå. Ikke fordi det er noen umiddelbar grunn til at markedet skal falle, men teori (og for så vidt også praksis) tilsier at man under slike markedsforhold bør være noe mer forsiktig med sine plasseringer. Og skal man først gjøre defensive tilpasninger bør man starte dette arbeidet i god tid før markedet blir rufsete.

Les mer om hvordan markedet prises i dag – også sammenlignet med sitt historiske snitt >>> 

Hva taler for en korreksjon og hva taler mot?

Det som taler for en korreksjon er at prisingen er høy og at høyere inflasjon kan vise seg å være vedvarende, noe som kanskje ikke er priset fullt inn i markedet i dag, og da vil rentene etter hvert bli satt opp for å kjøle ned økonomien.

Det som taler mot er jo at en del selskapers inntjening (earnings) de siste kvartalene har økt raskere enn kursene, og en del aksjemarkeder er sånn sett faktisk blitt litt billigere priset enn tidligere i år sett opp mot P/E. Bokverdiene har faktisk også økt litt, så P/B er ikke like «gærent» som tidligere i år det heller. Hvis økonomien fortsetter i samme spor, og inflasjonen viser seg bare å være forbigående, så er det faktisk rom for at dette bare durer og går videre en stund til – før neste korreksjon.

New call-to-action

Planlegg og innrett porteføljen nå – i god tid før neste korreksjon

La oss se bort ifra individuelle preferanser til risiko, individuelle sparemål og forskjellig økonomisk fleksibilitet i denne teksten. Alle disse elementene får vi anta at er håndtert av den rådgiveren du benytter deg av i dag.

Vi går heller ikke ned i spesifikke fond- eller aksjevalg.

Vi holder oss på overordnede betraktninger og retninger, så ordnes forhåpentligvis heller detaljene for hver enkelt av dere individuelt – slik vi i Finansco gjør for våre kunder.

Hvordan redusere risikoen i porteføljen?

Et av de mest elementære grepene er diversifisering. Dette bidro vi også til en artikkel i Finansavisen om nylig.

Finansteorien sier at man må ta risiko for å oppnå avkastning. En høyere avkastningsforventning betyr normalt høyere nødvendig risikotagning. Diversifisering utfordrer denne teorien noe. Ved å diversifisere, eller enkelt forklart å investere i ulike typer verdipapirer som har motsatte karakteristikker og bevegelser, så reduserer man normalt risikoen mer enn man reduserer avkastningsforventningen. Man reduserer altså sannsynligheten for å tape penger over tid - en ganske åpenbar no-brainer.

Man blir ikke så sårbar for utviklingen i ett spesifikt selskap, én spesifikk bransje, én spesifikk aktivaklasse eller fra én spesifikk forvalter om man diversifiserer. I perioder hvor aksjemarkedet er ekstra sårbart, for eksempel ved høy markedsprising eller mange «farer forut», vil det være fornuftig å diversifisere sine plasseringer. Gjerne på tvers av aktivaklasser. Det er mange måter å diversifisere på – det kan være på geografi, bransje, aktivaklasse, vekst/verdi osv. Eiendom er jo en aktivaklasse som veldig mange nordmenn, selv om man kanskje ikke tenker på det, har diversifisert mye av sin formue inn i allerede.

Bare sørg for at du har en overordnet plan og struktur. Man bør ta en risiko som er i overenstemmelse med sine mål, sin psyke og porteføljestørrelsen relativt til sin økonomi. «Alle» skjønner at risiko må tas for å oppnå avkastning, og mange skjønner hvordan man bør forholde seg under perioder med markedsfall, men forskjellen mellom teori og praksis blir hos mange stor når man faktisk står i et markedsfall – og da gjøres ofte følelsesstyrte (les: dumme) investeringsgrep.

211015_img1

Hvordan diversifisere?

Det er mange måter å diversifisere på. Her er noen av dem:

Geografi:

Man kjøper fond som er eksponert mot ulike geografiske områder. Et globalt indeksfond vil dekke en god del av en slik diversifisering, eller man kan kjøpe fond med spesifikk geografisk eksponering – som gjerne er motsykliske, altså at når en region ikke gjør det så godt så er det andre som gjør det bedre, og vice versa.

Bransje:

Spre dine plasseringer på tvers av ulike bransjer. Om alt går i oljenæringen så er du veldig sårbar for endringer i oljeprisen, men om du også velger bransjer som kjøper/konsumerer olje så har du oppnådd en viss diversifisering.

Vekst vs. verdi:

Vekstselskaper er ofte mindre selskaper hvor vekstutsiktene er høye, men hvor inntjening (og overskudd) enda ikke er tilfredsstillende. Verdiaksjer er i grunn litt det motsatte – det er selskaper som ofte har en stabil markedsposisjon, god topp- og bunnlinje, og lengre historikk. Vekstselskaper har levert bedre avkastning enn verdiaksjer de siste 10 årene – med ganske god margin – men det spekuleres nå om at vi kan gå inn i en periode hvor dette snur.

Valuta:

Skal man ligge åpen mot valutaeksponering, skal del sikres til NOK, eller en kombinasjon?

Aktivaklasser:

Globale (indeks)fond dekker mange former for diversifisering, men ikke alle. Et indeksfond vil for eksempel alltid kun være investert i aksjer – altså alltid i aksjemarkedet. Å diversifisere utover flere aktivaklasser betyr at man kjøper både aksjer, obligasjoner, eiendom, holder noe kontanter, osv.

Kan tidligere «trygge havner» også fungere som diversifisering fremover?

Ja, en del av dem kan jo selvsagt det, men ettersom verden ikke er lik nå som den var før, så betyr det også at man skal være varsom for å tro at terrenget alltid stemmer med kartet.

Ett eksempel på dette er rentemarkedet. Under finanskrisen 2007/2008 så var statsobligasjoner «the place to be», men da var også risikofri rente på 5-6 %, hvor den i dag er tilnærmet 0 %.

Har rentepapirene lang durasjon, som i hovedsak kommer av at de har lang rentebinding (les: fastrenteobligasjoner), så vil de tape seg om rentene stiger. Med dagens svært lave rentenivå er det nesten ingen annen vei for rentene enn opp, og denne typen plasseringer vil sannsynligvis ikke kunne gi den samme beskyttelsen som før ved en aksjemarkedskorreksjon/større fall, fordi man ikke har noen statsrente å sette ned for å stimulere økonomien.

Gull og sølv er jo også assets som normalt sett står seg bra i perioder med inflasjon. Disse er kanskje ikke så populære nå, folk ønsker fortsatt helst å eie aksjer, men man kan fort se en del flokke seg rundt denne typen investeringer når eller om markedet begynner å bli redd for inflasjon. Utfordringen med å investere i f.eks. edle metaller er at de ikke er verdiskapende av natur og dermed blir dette tilnærmet et nullsumspill over tid, med potensielt store svingninger underveis.

211015_img2

Hvordan innretter Finansco våre kundeporteføljer mer defensivt?

Diversifisering er et viktig element for vår porteføljeforvaltning uavhengig av markedssyn. Den seneste tiden har vi gradvis begynt å ta ned risikoen i våre porteføljer. Dette har vi gjort primært på to måter:

  1. Redusert aksjeandelen og økt renteandelen
  2. Redusert andelen vekstfond og økt andelen verdifond

Det sistnevnte grepet endrer ikke i seg selv en porteføljes aksjeandel, men det reduserer allikevel risikoen noe ved at kundene nå har en større andel i modne og beviselig mer stabile selskaper enn vekstselskaper som ofte stiger og faller mer avhengig av stemningen i markedet. Man beskyttes kanskje ikke nevneverdig for verdifall ved børs-uro, men man er sannsynligvis i større grad eksponert mot selskaper og bransjen som vil komme seg bra på beina igjen etterpå.

Vi mener også at det kan være en risikodempende effekt å inkludere bærekraft som et plasseringshensyn – av den enkle grunn at slike selskaper sannsynligvis er på riktigere side av fremtidige myndighetsreguleringer enn mange andre selskaper og bransjer.

Vi styrer også unna plasseringer hvor graden av spekulasjon er fremtredende – og fundamental struktur og inntjening ikke er det. Eksempler på dette er kryptovaluta, annen valutaspekulasjon, luftslott fra Euronext Growth, og «tulleprodukter» som brolån, kupongsertifikater og CFDer fra useriøse aktører.

Om aksjemarkedet fortsetter å stige, vil vi fortsette å redusere porteføljerisikoen for våre kunder. Vi er heller litt for forsiktige enn litt for grådige. Midlene våre kunder betror oss med er viktige for deres økonomiske fleksibilitet i fremtiden, og nedsidebeskyttelse er ofte viktigere enn å kanskje kunne klemme ut en prosent eller to ekstra på toppene. På den måten får vi (for våre kunder) også et bedre handlingsrom på det tidspunktet hvor markedet midlertidig snur ned.

Vær bevisste og tydelige i deres valg, eller krev av deres formuesforvalter at vedkomne er nettopp dette på dine vegne.

Er du ikke kunde hos Finansco?

Spør oss om hvordan du best kan innrette dine plasseringer etter dagens markedssituasjon – slik at du er best mulig rustet for perioden fremover. Det er kostnadsfritt og uforpliktende å få utkast til en formuesplan fra oss.

Kategorier: Marked og Finans

New call-to-action

Christian Kallevig Arnesen
Skrevet av Christian Kallevig Arnesen

Christian er partner og senior formuesforvalter hos Finansco. Han sitter i ledergruppen, og har også et ansvar for markedsaktiviteter. Christian blir ofte brukt i media som ekspert innen ulike finansrelaterte tema. Han har arbeidet hos Finansco siden 2009, og har omfattende erfaring innen investeringsstrategier og ledelse. Christian har en master i økonomi, med fordypning i finans, fra Heriot-Watt University, UK.


Tidligere innlegg