Bankinnskudd mer risikabelt enn aksjer. Risiko kan måles på to måter:
- Verdisvingninger
- Tap/negativ avkastning.
Når vi i dette innlegget snakker om at bankinnskudd har høy risiko så er det altså høy risiko for å tape kjøpekraft. Vi kan få mange år med negative renter. Derfor bør du prioritere aksjer når du sparer på lang sikt.
Bankinnskudd mer risikabelt enn aksjer
Vi tror ikke at banker og stater kommer til å gå konkurs. Det har skjedd før, men det er ikke årsaken til at vi er skeptiske til å spare i bank- eller statsobligasjoner. Vi er skeptiske på grunn av det lave rentenivået og på grunn av våre forventninger om at rentenivået kommer til å være lavt lenge. Særlig når vi tar hensyn til prisstigningen.
Det har skjedd før …
Etter perioder med kraftig gjeldsøkning, følger ofte perioder med lave renter. Når vi justerer renten for prisstigningen, også kjent som inflasjon, får renten som på stammespråket kalles for «realrenter». Den forteller oss hva den virkelige renten er. Er den positiv, vokser verdien av pengene du har på konto. Er den negativ, minker verdien av bankinnskuddet ditt.
Et godt eksempel finner vi fra USA. Hadde du plassert 100 kroner i amerikanske statsobligasjoner etter krigen, hadde du tretti år senere mindre enn halvparten igjen – når du justerer for prisstigning!
Og skjer igjen …
Går vi frem til de siste 10 årene, har statene – fra USA, via Europa til Kina – tatt opp historisk mye gjeld. Det har nå gått så langt, at rentene på mesteparten av europeiske statsobligasjoner nå er under null – selv før vi tar hensyn til prisstigning! Og prisene for praktisk talt alle alternative spareformer har steget – inklusive boliger og aksjer.
Gjentar historien seg, kan det bli smalhans og lav avkastning for all sparing fremover. Vi ser ikke bort fra at rentene kan stige igjen, men realrentene kommer til å være lave – svært lave. Og det er realrentene som bestemmer hvor mye du kan kjøpe for pengene dine i fremtiden. Derfor mener vi at du ikke bør ha en stor andel obligasjoner og bankinnskudd i langsiktig sparing, som f.eks pensjon.
Aksjer har også risiko i seg. Og vi vil helt sikkert få flere kraftige kursfall for aksjer, men her kommer et stort MEN: Om vi skal lære noe av historien, så er det at slike kursfall snur raskt – ofte på få år, og nesten alltid innen 10-15 år. Det betyr at verdistigningen og kjøpekraften opprettholdes eller stiger.
Hva om jeg skal bruke sparepengene neste år?
Da er du ikke langsiktig. En forutsetning for å kunne være langsiktig, er at du ikke er sårbar for kortsiktige verdisvingninger. Hvis du skal bruke sparepenger innenfor et par år, må sparingen plasseres kortsiktig. Da er selv minus 2 prosent avkastning – slik norske bankinnskudd hadde i 2016 – bedre enn halvering av verdiene, slik vi så det i aksjemarkedet under i finanskrisen 2008/2009. Pass på sparepengene dine. Den største risikoen er at de taper seg i verdi. Har du penger det er mange år til du skal bruke, som pensjonssparing, kan det være klokt å plassere dem i aksjer. Skal du bruke dem i løpet av det neste året, er en bankkonto trolig en bedre oppbevaringsløsing.