Planlegging av generasjonsskifte

Gjesteinnlegg

Morten H. Christophersen

Morten er advokat og partner i RSM Advokatfirma, som er tilknyttet revisjons- og rådgivningsselskapet RSM Norge. Han yter juridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og transaksjoner. Morten har jobbet i RSM siden 2017, og har tidligere jobbet i EY og Skatteetaten. Han har bred erfaring innenfor skatt og selskapsrett, og har jobbet mye mot eiendomsbransjen.


Full frihet i live, begrensninger ved død – gode løsninger krever planlegging

Som utgangspunkt kan man disponere over formuen sin mens man er i live, og man kan dermed planlegge og gjennomføre et generasjonsskifte både på en hensiktsmessig måte og etter eget ønske.

Ved død er det imidlertid flere begrensninger i hvordan man kan disponere over formuen. Hvis det er en gjenlevende ektefelle skal denne ha sin fjerdedel, og har også rett til å sitte i uskiftet bo (altså at ingen av verdiene deles ut før etter lengstlevende ektefelles død). For mindre formuer legger også livsarvingenes arverett betydelige begrensninger på disposisjonsretten, da de skal ha 2/3 av arven. Ved testament kan noe av begrensningene unngås, men ikke alle.

Det kan derfor være lurt å planlegge og gjennomføre generasjonsskifte tidlig for å unngå uheldige begrensninger, som i en del tilfeller resulterer i at familieselskaper, eiendommer og andre verdifulle eiendeler må realiseres fordi de ikke lar seg dele mellom arvingene på en fornuftig måte. Videre kan man bedre oppnå en smidig og hensiktsmessig overføring av ansvaret for virksomhet, fremfor en brå og uforberedt overgang som kan skade virksomhet og verdier.

Planlegging av generasjonsskifte

Når et generasjonsskifte skal planlegges må det tas en rekke beslutninger, men da er i hvert fall den som skal gi arv «i førersetet». Skal man for eksempel drive selskapet videre, kun eie det eller overdra både eierskap og ansvar til neste generasjon? I hvor stor grad skal man fortsette å ha styringen selv eller en gitt medbestemmelsesrett, og hvordan skal økonomiske rettigheter fordeles? Den som gir fra seg arv vil normalt sikre seg økonomisk. Det kan skje gjennom utbytte, aksjene kan selges til arvingene eller arvelater kan få delvis vederlag ved gavesalg. Det kan også etableres pensjonsløsninger. Ofte skal det også overføres andre formuesobjekter utenfor virksomheten, og hvordan dette gjøres og tidspunktet for det kan ha stor betydning, for eksempel for skatt. Det er lite som vekker så mange følelser som arv, og det skal helst være en rettferdig fordeling mellom søsken og andre familiemedlemmer. Dette krever planlegging!

En klar fordel ved å planlegge et generasjonsskifte tidlig, er at det kan skje en gradvis overføring av styring og at kompetanse kan overføres til den overtakende generasjonen. Det er viktig at et generasjonsskifte ikke påvirker driften negativt og at man i minst mulig grad mister kunder og relasjoner som følge av et generasjonsskifte.

Fordeling av roller og verdier

Et avgjørende spørsmål ved ethvert generasjonsskifte, er om noen ønsker å ta over virksomheten. Hvis ingen ønsker å drive virksomheten videre, kan det være naturlig at den selges helt eller delvis, og at arvingene overtar verdier fremfor en virksomhet. Hvis det er flere som ønsker å drive virksomheten videre, er det viktig å finne ut av hvordan roller og eierskap skal fordeles. I en del generasjonsskifter er det naturlig at arvingene overtar ulike deler av virksomheten, mens andre virksomheter er vanskelige å dele opp. For de arvingene som ikke ønsker å være involvert i virksomheten, må det tas stilling til om de skal være passive eiere, delta noe gjennom styreverv eller om de skal helt ut av virksomheten, evt. mot økonomisk kompensasjon.

Særlig i de tilfeller der enkelte skal overta virksomhet og andre for eksempel overta fast eiendom i form av hytter eller næringseiendom, er det vesentlig at arvingene er involvert i tilstrekkelig grad. De bør sette seg inn i hvordan verdsettelser av de ulike objektene er gjort, og bli komfortable med verdiene som grunnlag for deling. For de fleste eiendeler vil verdien bero på større eller mindre grad av skjønn, og fremtidige forhold kan endre verdien av eiendelene. Det kan være endrede skatte- og avgiftsforhold, endrede rammevilkår for virksomhet – på godt og vondt.  Det eneste man med sikkerhet vet, er at delingsgrunnlag basert på skjønn aldri blir helt riktig sett i ettertid.  Men verdsettelsen man gjør nå er tross alt det nærmeste man kommer, og arvingene bør i størst mulig grad være komfortable med delingen når den gjøres, vel vitende om at etter delingen har hver arving selv risikoen for verdiendringer.

Avtaler om arv

Dersom arvingene er helt enige lar det meste seg løse ved avtale. Man kan avtale både fordeling av objekter og verdier, bruksrett til boliger og fritidseiendommer, og man kan gi avkall på arv for at den skal gå til barn, barnebarn eller andre familiemedlemmer. I mange tilfeller blir man imidlertid ikke enige, og selv søsken som ellers alltid er enige har blitt splittet av vanskelige arveoppgjør. Er generasjonsskiftet planlagt i forveien, i dialog med arvingene der foreldrene kan legge føringer og gi verdifull veiledning evt. sammen med faglige rådgivere, er det normalt mulig å unngå slik splittelse.

Aksjonæravtaler og vedtekter

Ved et kontrollert generasjonsskifte kan partene bli enige om løsninger som kan inntas i selskapets vedtekter dersom man ønsker at det er offentlig eller i aksjonæravtaler dersom man ønsker at det blir mellom partene. Hvis det ikke er mulig å komme til enighet, har den som skal overlate virksomhet eller eiendeler til neste generasjon mulighet til å bestemme hvordan ting skal løses. Vilkår fra arvelater kan også følge av testamente, men fleksibiliteten og mulighetene er naturligvis større når avtaler inngås mens alle fortsatt er i live. Det gir også anledning til å rette opp i ting som går galt.


Trenger du hjelp, eller ønsker en uforpliktende prat om dine muligheter?

Bli kontaktet av Finansco

Fyll inn skjemaet under, så kontakter vi deg raskt.
Meny